Referat fra medlemsmøte 13. november 2013

Den 13. november ønsket nestleder Anita Svendsen 36 spreke offentlige pensjonister velkommen til medlemsmøte, og hilste fra lederen som var ute på reise. 

Ann Thune leste diktet «Ulike dager», hvorpå vi i fellesskap sang Prøysens vise «Du skal få en dag i mårå». Dagens kåsør, Kristin Rangnes skulle kåsere om vår geologiske naturarv, men ble sendt på oppdrag til Brussel og måtte melde forfall.  Som en god erstatter var vi så heldige at pensjonert barnelege Karl W. Wefring sa seg villig til å ta oss med i en reise gjennom Sentralsykehuset i Vestfold sin historie, både bygninger og den faglige utvikling.

Historien startet i 1839  med at amtsformannskapet vedtok å bygge det første amtssykehus for Jarlsbergs- og Laurvigs amt, og det ble bygget på Midtløkken.  Sykehuset som hadde plass til 50 pasienter, var ført opp etter datidens mest moderne prinsipper. Hygienen var på den tiden ikke noe sentralt tema, slik at det var ikke noen badeinnretning.  Vann måtte hentes fra brønn på sykehustomten og bæres inn i bøtter til vask og stell. Sykehuset brant ned i 1871 og i 1879  ble det bygget nytt sykehus i stein der det står i dag. Bakteriologien revolusjonerte behandlingsmetodene og den medisinske  tenkemåten, og den medisinske utviklingen har vært eventyrlig. Omstilling har vært like vanlig hele veien som i dag. Oppdagelsen av penicilin var et stort fremskritt, og på begynnelsen av 1900-tallet fikk vi narkose som erstattet alkoholen som bedøvelsesmiddel.  Simmelweis  oppdagelse av hygienens viktige betydning, ikke minst i forhold til barnedødelighet, var også en revolusjon. I 1911 kunne sykehuset erstatte parafinlampen med elektrisitet på operasjonssalen! Tuberkulosen lå som en mørk skygge over landet, og en stor medisinsk oppdagelse i tretti-årene var BCG-vaksinen. Tønsberg Tuberkulosehjem ble innviet i 1905, og overtatt av  Fylkessykehuset i 1920.

Sykehuset har opp gjennom årene hatt sterke og visjonære leger som har vært pådrivere og bidratt til at det håpløst gammeldagse sykehuset etter hvert ble tilpasset de medisinske fremskrittene som fant sted, og nytt bygg sto ferdig i 1918.  Bakgrunnen for 1918-bygget var lange ventelister og overbelegg ved det gamle sykehuset med opptil 80 pasienter i et sykehus med 40 senger! I disse årene raste det flere epidemier, og overlege Paus overbeviste fylkestinget om nødvendigheten av å bygge en ny epidemibygning. I 1922 var denne ferdig med avdelinger spesielt med tanke på tyfus, difteri og skarlagensfeber. Det ble også plass til egen operasjonsavdeling og et lite laboratorium, samt sinnsykeceller i kjelleren fordi det kom en henvendelse fra politimesteren i Tønsberg om at «den nuværende ordningen med å anbringe voldsomme sindsyke i fyllearresten i lengden ikke kan opprettholdes»! Egen fløy for indremedisinsk avdeling sto ferdig i 1938.  Dr. med. A. Jervell ble ansatt som avdelingens første overlege, han var en av Norges mest kjente indremedisinere og også kjent internasjonalt, og avdelingen utviklet seg til å bli en av de mest ansette i landet.

Planer for full utbygging av sentralsykehuset ble lagt frem i 1956. Den store tilgangen på medisinsk viten og med befolkningens økende behov for helsetjenester ble plassbehovet prekært.  Overlege Knut Koppang fremmet  forslag om ny fløy på 6 etasjer, men det var for ambisiøst og fløyen ble derfor planlagt i 4 etasjer. I tillegg fikk den påbygget en etasje for å huse barneavdelingen. Bygget ble fullført i 1974 og senere påbygget med 2 etasjer. Kjente og ukjente endringer innebærer at sykehusbyggingen for fremtiden må ha fleksible løsninger slik at en til enhver tid kan imøtekomme nye behov og etterspørsel. 

Karl Wefring hadde en imponerende forelesning som fenget tilhørerne, og et referat kan kun inneholde en brøkdel. Leder takket med å si at hun var imponert og ga terningkast 6 og overrekte en blomsterbukett! 

Etter sosialt samvær med kaffe, utlodning og orientering om subsidiert julemøte 11. desember med bindende påmelding fredag 6. desember, ble alle ønsket vel hjem.