Er pensjonistene bare en utgiftspost ?

Det virker som politikerne i en del sammenheng har en holdning til pensjonister som burde vært gjenstand for en større debatt. Ikke minst når det gjelder pensjonistenes økonomi.

Er pensjonistene bare en utgiftspost ?

Av Kjell Helland

Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)

Når våre stortingspolitikere diskuterer budsjetter og økonomi, trekker de til stadighet frem at antallet pensjonister øker og at dette fører til en økt utgift for staten. Med andre ord landets pensjonister er å betrakte som en utgiftspost. Noe som slett ikke er tilfelle. Her vil jeg minne om at våre pensjonister har betalt inn sin pensjon gjennom sitt yrkesaktive liv til både folketrygd og ulike andre pensjonsordninger. Dagens pensjonister betaler i likhet med de yrkesaktive skatt av sin pensjon. I likhet med de yrkesaktive brukes pensjonen til å betale bolig og den enkeltes husholdning, samt at de også bruker penger på reise. På denne måten bidrar de i likhet med de yrkesaktive til vekst og trygging av arbeidsplasser.

 På en slik bakgrunn er det uforståelig at Stortinget i 2011 fattet vedtak om at pensjonistene ved de årlige trygdeoppgjørene skal fratrekkes 0,75 prosent. Noe som i dagens situasjon med såkalte nulloppgjør fører til at pensjonistene ikke engang får kompensert dagens prisstigning. Da er det oppsiktsvekkende at arbeids og sosialministeren etter trygdeoppgjøret 19. mai uttaler at pensjonistenes totale økonomi er styrket gjennom statsbudsjettet og trygdeoppgjøret. Dette står i grell kontrast til de beregninger som NAV har gjort i følge nettavisen til Adresseavisen den 20. mai og som slår fast at flere enn åtte av ti pensjonister taper kjøpekraft i år, også om man tar hensyn til at mange pensjonister får skattelette. Vi skal heller ikke glemme at trygdeavgiften for pensjonister i de seneste årene er økt fra 3 til 5,1 prosent. Noe som også har ført til en skatteskjerpelse for dagens pensjonister. Allikevel får vi det inntrykk av våre politikere at de er av den oppfatning at dagens pensjoner generelt er svært gode. Dette stemmer selvsagt ikke. Av dagens pensjonister er ca 150 000 minstepensjonister med en pensjon på ca 185 000 kroner i brutto. Samt at hovedtyngden av våre pensjonister har en pensjon på 250 – 350 000 kroner årlig. Av disse pensjonene betaler de også selvsagt skatt.

Som pensjonister føler vi at vi ikke når frem til våre politikere i forhold til den faktiske situasjonen. Riktignok har våre ulike pensjonistorganisasjoner drøftingsrett med regjeringen. Dette gjelder både statsbudsjett og trygdeoppgjør. Selv har jeg tidligere deltatt i disse drøftingsmøtene, og min opplevelse var at innflytelsen på de ulike sakene som var oppe til drøfting var lik  nærmest  null. Vi ble lyttet til, men noe mer skjedde ikke. I den senere tid er det fremmet krav om at pensjonistorganisasjonene bør få igjen forhandlingsretten når det gjelder trygdeoppgjørene. Dette burde være et naturlig krav, men slik regjering  og øvrige politikere opptrer både generelt og i drøftingssammenheng når det gjelder saker pensjonistene er opptatt av, så er ikke forhandlingsrett noe vi bør håpe på.

Det samme gjelder Stortinget. Blir det gjort en henvendelse til en parlamentarisk leder om saker som gjelder pensjonister, så får vi stort sett svar fra vedkommendes politiske rådgiver. Ser vi på svaret på henvendelsen, så er vi faktisk usikker på om vedkommende politiker faktisk har lest vårt brev. Det er beklagelig at våre politikere har en holdning til pensjonister slik det kan oppleves i dag. Ikke minst når det kan dokumenteres at pensjonistene gir verdifulle bidrag  tilbake til storsamfunnet. Da har jeg ikke nevnt det store frivillighetsarbeidet som i hovedsak drives av pensjonister. Årlig er det hundretusenvis av pensjonister som utfører arbeid for ulike organisasjoner. Mange internasjonale mesterskap kunne ikke vært gjennomført hvis ikke dette har skjedd. Denne frivilligheten må betegnes som gode samfunnsøkonomiske investeringer for landet vårt. Skal vi derfor snart håpe på at våre politikere endrer holdning til landets pensjonister som en positiv ressurs, som er verd å lytte til og ta på alvor. Våre politikere må ikke utvikle en holdning som skaper et inntrykk av at eldre mennesker ikke lenger har noen verdi, men bare er en utgiftspost på statsbudsjettet. Selv om vi som eldre i fremtiden vil utgjøre en betydelig andel av befolkningen, så er de aller fleste av oss fortsatt ved god helse. Vi har overskudd, engasjement, kunnskap og ikke minst erfaring som både kan nyttiggjøres og lyttes til.  

Dette innlegget er publisert i Adresseavisen 20. juni 2016: http://www.adressa.no/meninger/kronikker/

Kjell-Helland.jpg
@