Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter

Regjeringen la i mars frem «Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter» med sine visjoner og planer for en folkehelsepolitikk. Meldingen understreker at man ønsker å styrke det forebyggende helsearbeidet. I meldingen markerer regjeringen at denne melding er lagt fram i forkant av kommunevalget til høsten, fordi forbyggende helsearbeid for det meste er vil være et kommunalt ansvar.

Tekst: Torild Bjørlykke, Torleiv Robberstad, Åse Fulke og Ingrid Roel

Meldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken som det var tverrpolitisk tilslutning til da Stortinget behandlet St.meld. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Derfor dekker den ikke hele bredden av folkehelsepolitikken.

Regjeringen har valgt å legge hovedvekten på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som man mener krever nye løsninger. Det er bakgrunnen for at psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og aktive eldre er løftet fram.

Meldingen har i tillegg en egen del om videreutvikling av det tverrsektorielle

folkehelsearbeidet som inkluderer den brede velferdspolitikken, miljø, helse og nærmiljøarbeid, støtte til lokalt folkehelsearbeid og virkemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Den gir også en kort beskrivelse av helsetilstanden i Norge, herunder eldres helse.

Forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten er i hovedsak ivaretatt i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som regjeringen la fram i mai i år, St.meld. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Denne vil vi omtale separat.

I Folkehelsemeldingens kapitler om psykisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre er det korte omtaler av forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten for å synliggjøre helheten i folkehelsearbeidet.

I meldingens avsnitt om eldre beskriver regjeringen situasjonen slik man ser den i dag og sammenfatter sine forslag til hvordan man skal oppnå målsetningen om aktive eldre slik:

Regjeringen vil;

Utarbeide en strategi for en moderne eldrepolitikk som omfatter alle sektorer.
Heve arbeidsmiljølovens aldersgrense for opphør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år og sette en nedre grense for adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år.
Gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon.
Vurdere behovet for et utvidet vern mot aldersdiskriminering i forbindelse med arbeidet med en felles likestillings- og ikke- diskrimineringslov.
Legge fram en stortingsmelding om livslang læring, herunder videreutvikle karriereplanlegging og kompetanseutvikling for lengre yrkesliv.
Styrke støtten til frivillige organisasjoners arbeid for aktive eldre.
Styrke opplæring i bruk av IKT og digitale verktøy for eldre brukere.
Styrke beslutningsstøtten for fastlegenes sykemeldingsarbeid for å redusere helserelatert avgang fra arbeidslivet.
Inkludere fallforebygging i arbeidet med kvalitetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsikkerhetsprogrammet og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet for å redusere forekomsten av hoftebrudd og fallulykker.
Samordne og fremme norsk aldersforskning, herunder livsløpsstudier og kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse i lys av et lengre yrkesliv.