Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter

Regjeringen la i mars frem «Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter» med sine visjoner og planer for en folkehelsepolitikk. Meldingen understreker at man ønsker å styrke det forebyggende helsearbeidet. I meldingen markerer regjeringen at denne melding er lagt fram i forkant av kommunevalget til høsten, fordi forbyggende helsearbeid for det meste er vil være et kommunalt ansvar.

Tekst: Torild Bjørlykke, Torleiv Robberstad, Åse Fulke og Ingrid Roel

 

Meldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken som det var tverrpolitisk tilslutning til da Stortinget behandlet St.meld. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Derfor dekker den ikke hele bredden av folkehelsepolitikken.

Regjeringen har valgt å legge hovedvekten på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som man mener krever nye løsninger. Det er bakgrunnen for at psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og aktive eldre er løftet fram.

Meldingen har i tillegg en egen del om videreutvikling av det tverrsektorielle

folkehelsearbeidet som inkluderer den brede velferdspolitikken, miljø, helse og nærmiljøarbeid, støtte til lokalt folkehelsearbeid og virkemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Den gir også en kort beskrivelse av helsetilstanden i Norge, herunder eldres helse.

Forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten er i hovedsak ivaretatt i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som regjeringen la fram i mai i år, St.meld. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Denne vil vi omtale separat.

I Folkehelsemeldingens kapitler om psykisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre er det korte omtaler av forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten for å synliggjøre helheten i folkehelsearbeidet.

I meldingens avsnitt om eldre beskriver regjeringen situasjonen slik man ser den i dag og sammenfatter sine forslag til hvordan man skal oppnå målsetningen om aktive eldre slik:

 

Regjeringen vil;

  • Utarbeide en strategi for en moderne eldrepolitikk som omfatter alle sektorer.
  • Heve arbeidsmiljølovens aldersgrense for opphør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år og sette en nedre grense for adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år.
  • Gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon.
  • Vurdere behovet for et utvidet vern mot aldersdiskriminering i forbindelse med arbeidet med en felles likestillings- og ikke- diskrimineringslov.
  • Legge fram en stortingsmelding om livslang læring, herunder videreutvikle karriereplanlegging og kompetanseutvikling for lengre yrkesliv.
  • Styrke støtten til frivillige organisasjoners arbeid for aktive eldre.
  • Styrke opplæring i bruk av IKT og digitale verktøy for eldre brukere.
  • Styrke beslutningsstøtten for fastlegenes sykemeldingsarbeid for å redusere helserelatert avgang fra arbeidslivet.
  • Inkludere fallforebygging i arbeidet med kvalitetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsikkerhetsprogrammet og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet for å redusere forekomsten av hoftebrudd og fallulykker.
  • Samordne og fremme norsk aldersforskning, herunder livsløpsstudier og kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse i lys av et lengre yrkesliv.
41734_img___1412604698.jpg