Forskning med eldreperspektiv

I en kronikk på Forskning.no etterlyste Tove Nakken, som er leder av brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus, mer forskning på eldremedisin. «Eldremedisin bør bli en egen spesialitet som tiltrekker mange. Forskning på oss eldre bør pirre nysgjerrigheten på ekte forskere. Det kunne jo tenkes at mange av kreftgåtene kunne løses ved å se litt nærmere på oss eldre! Hvem vet?» skrev hun i kronikken.

Men en del forskning gjøres allerede på dette området. Et av disse forskningsprosjektene fikk en del medieomtale for noen måneder siden, der ny forskning på Göteborgs eldre befolkning fra ulike perioder tyder på at 70-79-åringer i nyere tid er friskere og klarere i toppen enn 70-79-åringer på 1970-tallet var.

Men hva er forskning? Helsemyndighetenes definisjon er blant annet dette: Medisinsk og helsefaglig forskning som utføres med vitenskapelig metodikk og med siktemål å frembringe ny kunnskap om helse og sykdom.

For annen type forskning, slik som for eksempel beregning av fremtidens demografiske sammensetning er det andre kriterier. Statistisk sentralbyrå har denne definisjonen: Både forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk. Forskning er systematisk arbeid for å skaffe til veie ny kunnskap. Utviklingsarbeid er systematisk eller eksperimentelt arbeid som utnytter eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller forbedrede materialer, produkter eller prosesser.

Noen forskningsprosjekter er tverrfaglige og inneholder derfor flere typer forskning. Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) er en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år+).

Panelstudien NorLAG har tre hovedmål: (1) å undersøke forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i eldre år, (2) å studere forutsetningene for dette i ulike lokalmiljøer og under ulike tjenestemodeller, og (3) å bidra med kunnskaper til en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende samfunn.

I desemberutgaven av «Vi i LOP» hadde vi en artikkel om siste nytt fra forskningsfronten når det gjelder krydder. Den ernæringsforskningen som er gjort de seneste årene ved både Universitetet i Oslo og på andre universiteter og universitetssykehus rundt om i verden, viser at det å spise frukt, grønt, bær, nøtter og en rekke krydder har mange flere helseeffekter enn det man tidligere har kunnet dokumentere. I gjeldende artikkel satte vi spesiell fokus på hva nyere forskning har vist av helseeffekter for enkelte krydder som brukes mye i julen. Det har kommet inn spørsmål til redaksjonen om ikke disse opplysningene i artikkelen om krydder, og om safran som behandling mot hukommelsestap og Alzheimers, er for godt til å være sant. Der vi presenterer forskningsresultater vurderes alltid kildene for den forskningen som presenteres, slik at kun seriøs forskning som er publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter blir omtalt. For de som vil se mer på forskningen rundt safran gir denne videoen en svært god innføring i hvordan denne forskningen har foregått, og i hvilke anerkjente medisinske tidsskrifter resultatene har blitt publisert.

Forskning kan danne grunnlaget for politiske beslutninger, den danner ofte grunnlaget for hvilke råd myndighetene gir til befolkningen og den kan peke på hvilke tiltak som vil være gunstige å gjøre både personlig og for samfunnet. Her i LOP er vi opptatt av å presentere ny forskning på alle områder av interesse, spesielt med tanke på seniorpolitikk. Av og til gir vi også smådrypp av andre forskningsresultater som kan ha interesse for oss som er godt voksne. Til glede for våre lesere, håper vi!

Tips for den som har interesse for helseforskning:

Forskning.no er et norsk nettsted som presenterer forskning fra inn- og utland i korte artikler og sammendrag.

NRK Folkeopplysningen Her finner du en rekke tematikker som belyses ut fra forskningsfunn, og som settes opp mot påstander og hva folk flest tror.

Nutritionfacts.org er et nettsted som drives av ernæringsforskere og leger som har en spesiell interesse for forskningen på dette feltet. Det ble startet av Michael Greger som også er en av WHOs fremste eksperter på fugleinfluensaviruset, men som har stor interesse for ernæring. Formålet er å gå systematisk gjennom all seriøs ernæringsforskning som gjøres av kvalifiserte universitetssykehus og universiteter rundt om i verden,  og lage små videoer om disse som er tilrettelagt for folk flest.

Pubmed er et elektronisk bibliotek der man finner medisinske artikler. Det drives av U.S. National Institutes of Health's National Library of Medicine (NIH/NLM). Å bli publisert I PubMed er i seg selv  ikke et kvalitetsstempel, men som på alle andre biblioteker så er det også slik med Pubmed at det er her man legger inn det som blir produsert slik at andre lett kan finne fram til det.