Høringssvar til fritt behandlingsvalg

LOP´s høringssvar til Forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjeneste mot betaling fra staten – fritt behandlingsvalg.

Landslaget for offentlig pensjonister 

Oslo 19.august 2015

LOP – Landslaget for offentlige pensjonister – har med interesse studert forslaget og ønsker å uttale oss. Forslaget berører ikke minst eldre mennesker, som har størst forbruk av helsetjenester og mer enn andre er avhengige av velfungerende helsetjenester i nærmiljøet. Alle tall i parentes viser til sidetall i høringsforslaget.

 

FORMÅL

Forslaget tar sikte på å få ned ventelistene til spesialisthelsetjenester (s.6) ved å mobilisere kapasitet i privat sektor på en kostnadseffektiv måte (s.70). Private aktører skal etter godkjenning få fritt uttak av betaling for tjenester etter fastsatte priser og oppgaver. Disse kostnadene skal trekkes fra de regionale helseforetakenes budsjetter, slik at ordninga ikke vil gi Staten økte utgifter. Dette er for å «stimulere de offentlige sykehusene til å forbedre seg» (s.73).

LOP mener at forslaget er en omlegging fra dagens prinsipp om at private bare skal være et supplement til offentlige helsetjenester, til også å bli en erstatning for disse.

LOP mener vi i dag har gode erfaringer med å bruke private som et supplement til offentlige tjenester, styrt av de Regionale helseforetakene. Vi ser derfor ikke behovet for en slik omlegging, men anbefaler at avtaler styrkes for aktører som kan bidra til å få ned ventelistene.

 

Tilgjengelighet

Samhandlingsreformen tar sikte på et mer desentralisert helsetjenestetilbud. En viktig del av dette er en robust fastlegeordning, som er særlig viktig for eldre og andre med sammensatte og langvarige lidelser.

Dessverre har fastlegeordningen på ingen måte holdt tritt med utviklinga. I 2008 anbefalte Helsedirektoratet en netto økning på 2.000 fastleger innen 2015[1]. Bare femteparten av denne kom i 2009-2013: 338 flere fastleger, som var en økning på 8,3%, mot 12% flere leger i spesialisthelsetjenesten[2].  I 2013 var bare 23% av legene fastleger, mens det er en internasjonal tommelfingerregel at allmennlegene bør utgjøre minst 30% av det totale antall leger[3].  

Forslaget peker (s.10) på at pasienter henvises til sykehus fordi legen ikke har utstyr eller kompetanse nok, men nevner ikke at en viktig henvisningsgrunn også er at fastlegen ikke har tid nok.

LOP mener at økt fastlegekapasitet vil gi kortere ventelister og dermed frigjøre spesialistkapasitet, og at økt mobilisering av eventuell ledig privat spesialistkapasitet ikke må bli sovepute og erstatning for manglende utvikling av fastlegeordningen.

 

Helsefaglige krav, pasientrettigheter og brukermedvirkning

Forslaget tar sikte på at pasienter i den nye ordninga skal ha samme rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven og omfattes av tilsynsordningen og pasientskadeordningen (s.12), og med samme forsvarlighetskrav til aktørene (ss.14 og 24).

LOP ser det som viktig for pasientsikkerheten å kreve krav til kompetanse for godkjenning av de spesifikke tjenestene som legges inn i godkjenningsordningen, fastsette faglige standarder for tjenesten og krav til rapportering som er relevante til nasjonale kvalitetsregistre. LOP mener derfor at de avtalekravene RHF -ene har i dag til private spesialister om bemanning og kompetanse, også må kreves for nye aktører.

 

Nye aktører

Forslaget legger til rette for mange nye aktører i helsemarkedet. Dette gir større risiko for dårlig informasjonsflyt (s.10), oppstykka pasientforløp og ansvarspulverisering (s.35), og et sterkt utvidet 13-ledds formalforløp med tilhørende byråkrati (ss.36-37).

LOP mener det er viktig å utvikle standardiserte og enhetlige IKT-forløpsmaler.

 

Forsvarlighetskontroll

I forslaget stilles det ikke krav til forsvarlighetskontroll ut over Helsepersonell-loven § 3.

Forslaget er ikke er til hinder for at leverandøren kan drive generell markedsføring av sine tjenester (s.37).

Markedsføring kan skape økt etterspørsel, som slett ikke er identisk med behov. Vi ser stadig i massemedia at økonomiske inntjeningsbehov alt for ofte trumfer faglige vurderinger og senker forsvarlighetsgrensen. Det kan også gå ut over faglige prioriteringer: Vi minner om den store snorkeoperasjonsepidemien for en del år siden, som kom fordi slike operasjoner ga spesielt gode inntekter.

RHF -ene vil, enda mer enn i dag, kunne oppleve at eldre «som likevel snart skal dø», av økonomiske grunner stort sett forblir et kommunalt omsorgsansvar.

LOP mener at aktiv markedsføring lett kan «øke farten» mot en nedre forsvarlighetsgrense og være i motstrid til helseøkonomiske vurderinger. Derfor er det viktig at markedsføring omtales i forskriftene med vilkår formulert ut fra forsvarlighetskrav.

 

Individuell plan og pasient-/brukermedvirkning

Høringsnotatet har en god gjennomgang og begrunnelse av behovet for samhandling, individuell plan, pårørende - og brukermedvirkning. Det vises til Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester.

LOP sier seg enig med begrunnelsen og med forslaget om at virksomheten skal utarbeide individuelle planer etter spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven. Forskriften må også vise det ansvaret spesialisthelsetjenesten har for å koordinere sine individuelle planer med kommunenes planer der pasienter har behov for koordinerte tjenester.

 

Markedsføring og helseøkonomi

Private med godkjenning må være registrert i Enhetsregisteret (s.29), jf. Enhetsregisterloven.

§ 3 2. ledd i denne ser ikke ut til å være til hinder for at norske filialer av tunge internasjonale storkonsern også kan komme inn på godkjenningsmarkedet, med eksport av fortjeneste. Slikt kan også utfordre forsvarlighetsgrensene, jf. Adeccoskandalen i 2011.

Minst 90% av apotekene i landet eies i dag av tre utenlandske dominerende kjeder, som igjen er eid av tre internasjonale selskaper. Dette gir liten konkurranse, og må sies å fungere som et monopol på apotektjenester. De ønsker også å konkurrere med sykehusapotekene, som for sykehusene er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Her er konkurranseprofilen blitt vel høy med få private aktører.

LOP ønsker ikke en slik utvikling for statlige velferdstjenester som vi ser i apotektjenesten, fordi det kan føre til en uheldig vridning bort fra valg av offentlige helsetjenester til større bruk av private tjenester. Dette vil øke de offentlige helseutgiftene på bekostning av de offentlige helsetjenestene, og medføre en redusert velferdsstat.

LOP mener at dette spørsmålet krever særskilt drøfting.

 

Tilsyn og kontroll

Tilsyn og kontroll er eksternt kvalitetsarbeid som skal utøves av Fylkesmannen, Statens helsetilsyn og HELFO. Den nye ordningen med godkjenningsaktører vil gi flere tilsynsobjekter, og inntjeningsønske kan utfordre tilsynskapasiteten.

LOP mener at nødvendige eksterne kvalitetstiltak må ha god nok kapasitet.

 

LOP`s mening om Fritt behandlingsvalg

  1. LOP mener at den foreslåtte ordningen med aktørgodkjenning vil gi en mer fragmentert spesialisthelsetjeneste med redusert offentlig del, og medføre økte behov for detaljadministrasjon og kvalitetskontroll og mer byråkrati.
     
  2.  LOP mener at dagens ordning med at RHF - ene kjøper private tjenester på avtalebasis, både faglig og økonomisk er best, både for pasientene og for videreutvikling av gode tilbud av nasjonale spesialisttjenester innen et statlig samleansvar. (statlig velferdsansvar)
     
  3. LOP mener at i dagens situasjon vil viktige avlastningstiltak for spesialisthelsetjenesten være å styrke kommunale tjenester som fastlegeordning, fysio - og ergoterapi og omsorgstjenester, jf. samhandlingsreformen. Dette vil også kunne gi bedre fordeling av tjenester etter behov.
     

 

 

Isak Rosenvold (sign)                                                                       Karin S Woldseth (sign)

Styreleder                                                                                          Daglig leder                                                                                      

 

[1] Rapport IS-1652 Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene. Helsedirektoratet 2008.

[2] Rapport IS-2245 Samhandlingsstatistikk 2013-14. Helsedirektoratet 2015.

[3] Den norske legeforenings Utredning om spesialistutdanningen av leger, referert i Rapport IS-1783 Nybyrjarstillingar for legar. Helsedirektoratet 2010.