Når staten diskriminerer!

Hvordan er det mulig at arbeids- og sosialministeren ikke forholder seg til det faktum at mange av de eldste eldre, som det etterhvert begynner å bli mange av, ikke har digital kompetanse? Kanskje har de ikke engang pårørende, og dermed får de ikke tilgang på «lønnslippen» sin hver måned.

Hvordan er det mulig at statsråden lukker øynene for det faktum at hun utelukker en hel gruppe mennesker fra tilgang til informasjon, som det er deres rett og statens plikt å informere om?

Det er vel kanskje ikke så overraskende, når man ser rundt seg i samfunnet ellers. Stort sett sitter folk med nesen ned i telefonen, ipaden eller lesebrettet uansett hvor de befinner seg, enten det nå er på kino, offentlige transportmidler eller cafeer. Det kan synes som om nordmenn skal sette verdensrekord i nettbruk, for i andre land i Europa ser man ikke i nærheten av nettbruken til nordmenn. Og da er vel kanskje sånn at også regjering og Storting blir så revet med, at de glemmer alle de eldre som fremdeles bruker brevgiro, som leser papiraviser og ser på realtime – tv.  Det er ikke bare trist, det er rett og slett diskriminerende. At de kommersielle aktørene glemmer, f.eks. bank og kino, er så sin sak, selv om heller ikke det er greit, men at staten selv bidrar til diskrimineringen er uakseptabelt. Nylig fikk vi beskjed om at nå lå kjernejournalen tilgjengelig for alle på nett. Flott det. Men hva med dem som ikke har nett?

Staten burde være veiviser, ikke pådriver for diskriminering av eldre.

Det kan ikke være vanskelig å finne en ordning der de eldste eldre får den informasjonen de skal ha i postkassen som vanlig, det burde koste lite. Det handler til syvende og sist om verdighet og likebehandling gjennom retten til informasjon.