Pårørendes utfordringer på agendaen

Sist uke ble det stilt spørsmål i Stortingets spørretime om pårørendeansvar. Foreningen Pårørendealliansen har etterlyst tiltak for å minske ansvarspresset på kvinner og viser til at kvinnelige pårørende får mindre støtte enn de mannlige. Det var dette temaet som Tore Hagebakken (A) tok opp i sitt spørsmål.

Styreleder i Pårørendealliansen, Anita Vatland, adresserte dette spørsmålet i et innlegg i Dagens Medisin i januar. Her skriver hun blant annet: «Summen av alle små og store gjerninger som rundt 800 000 i en pårørendesituasjon gjør for noen som trenger det, blir formidabel når man legger det sammen. Det er beregnet til 110 000 årsverk, noe som er nær halvparten av all hjelp som kommunene selv yter med egne ansatte. I lønnsmessig verdi er dette minst rundt 40 milliarder kroner i usynlig omsorg!» 
HELE INNLEGGET HENNES KAN DU LESE HER

Spørsmålet fra Tore Hagebakken i Stortingets spørretime var: «Hva vil statsråden gjøre for at kvinner ikke skal måtte ta større pårørendeansvar enn menn, med henvisning til at dagens døtre som regel er i full jobb, men fremdeles bærer hovedansvaret når mor eller far trenger omsorg.»

Spørsmålet ble besvart av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen. Her en deler av hennes svar:

"Vi trenger mer kunnskap om hva brukere og pårørende mener om omsorgstjenestene. Det håper vi å få gode svar på i den nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelsen som vi skal gjennomføre.

Et av hovedmålene med reformen Leve hele livet er å sørge for at pårørende ikke blir utslitt, og at de kan bidra for sine nærmeste. Jeg vil komme tilbake til innholdet i denne reformen i en egen stortingsmelding i løpet av våren.

Pårørende er en uvurderlig ressurs – både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenesten. Pårørende kan også kalles en fornybar ressurs dersom de blir tatt godt vare på.

Den frivillige og i hovedsak familiebaserte omsorgen er nesten på størrelse med den kommunale omsorgstjenesten. Det er dessverre ingen selvfølge at dette vil vare i årene som kommer. Gamle foreldre og pleietrengende familiemedlemmer trenger omsorg fra sine nærmeste, og samfunnet er avhengig av innsatsen som de pårørende bidrar med. Vi må støtte og avlaste de pårørende og legge til rette for at familien kan ha mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for sine nære. På den måten tar vi vare på de pårørende som en ressurs – også i framtiden:"

Hele debatten i Stortinget kan du lese HER

Dette temaet ble også satt på dagsorden i et innlegg i Klassekampen: «Det har skjedd en villet dreining til hjemmebasert omsorg her i landet. De syke og eldre skal hjem fortest mulig, og helst bo der til de bæres ut. I teorien skal kommunene levere tjenester til disse mens både kvinner og menn er på jobb. Slik er det ikke. Mange kommuner klarer ikke å levere nok eller tilby forsvarlige tjenester. Mange eldre og syke går i skytteltrafikk mellom sykehus og kommuner, rehabilitering og korttidsopphold. Antallet sykehjemsplasser er synkende i forhold til behovet, og det er trangt i døra til de fleste helsetjenester. Vi lever lenger, med alle skavanker og diagnoser.»

HELE DETTE INNLEGGET KAN LESES HER

Så gjenstår det å se om dette viktige temaet som er satt på agendaen bringer konkrete tiltak på banene. En ting er sikket: Dette er ikke en problemstilling som blir mindre aktuell i årene framover.

bigstock-Happy-senior-citizen-giving-a-56442680-1.jpg