Sosiale forskjeller i eldre år

Den økningen vi ser i levealder og forventet antall friske leveår er heller ikke jevnt fordelt på befolkningen i et land som Norge. Det er for personer i de høyere sosiale sjikt der disse faktoren slår ut.

Det viser prosjektet «Explaining health inequalities in an ageing population: social pathways and linked lives» ved NOVA, OsloMet.

Hovedfunnene i dette prosjektet er oppsummert slik:

  • Sosiale helseforskjeller er størst midt i livet – en livsfase hvor konsekvensene av akkumulerte fordeler og ulemper blir særlig tydelig.
  • Pensjonering gir bedre fysisk helse og noe færre sykehusinnleggelser blant personer med lavere sosioøkonomisk status.
  • Sosiale nettverk til personer med høyere sosio-økonomisk status beskytter bedre mot ensomhet, som igjen fører til bedre helse. Det er dels gjennom denne mekanismen at sosioøkonomisk posisjon påvirker helseutfall i eldre år.
  • Velferdsordninger synes å beskytte mot, eller utsette, risikoen for ensomhet og depresjon i eldre år. Svakere velferdsstater har høyere forekomst av psykiske plager blant eldre, særlig i lavere sosiale sjikt.

Personer med høyere utdanning står lenger i arbeid enn personer med lavere utdanning. Denne studien viser at pensjonering gir bedre fysisk helse og noe færre sykehusinnleggelser, særlig blant menn og kvinner med lav sosioøkonomisk status. Man finner også en stor helsegevinst av pensjonering for personer med manuelle yrker. Slik sett blir det et spørsmål om hvorvidt framtidig heving av pensjonsalderen vil føre til en enda skjevere helseutvikling hos de med lav kontra høy utdanning, og for de med manuelle og fysisk krevende yrker.

Les hele saken på OsloMet sine sider HER.

omsorg1.jpg-mob480.jpg