Tannhelsetjeneste for eldre: Om å ta og ”gi” i politikken

02. april 2014

I Norge har vi et godt offentlig helsevesen, og vi har en folketrygdlov som gir oss rettigheter til ytelser ved sykdom og skade.  Vi blir jevnlig minnet om hvor viktig det er at vi som enkeltpersoner forebygger sykdom hos oss selv.  Men skulle vi bli syke, eller oppdage tegn til at noe er i veien, eller bare ønske en sjekk for å kontrollere at alt er som det skal, så er det ordnet slik at økonomien vår ikke skal være til hinder for å oppsøke lege.  Vi betaler bare en liten egenandel ved legebesøk; mye mindre enn det egentlig koster.  Og er helsesituasjonen vår slik at vi må oppsøke lege flere ganger i løpet av et år, så er det satt et tak for hvor mye vi årlig skal måtte betale i egenandel. En ytring ved Gunda Falao Sparre, leder av LOP Bergen og omland Denne artikkelen står på trykk i «Vi i LOP» som sendes ut i disse dager. Du kan være med å diskutere innholdet på våre Facebooksider . Men slik er det ikke dersom det er tennene vi ønsker kontrollert og/eller behandlet.  Da eksisterer ikke begrepet egenandel; vi må betale fullt ut hva kontrollen koster, og også for  eventuell behandling, enten det er en vanlig boring eller mer avanserte ting som broer og løse tenner på stift.  (Bor du i institusjon eller har hatt hjemmehjelp i mer enn tre måneder, så er det egne regler.)  Det er mange, og ikke bare eldre, som har vanskelig for å forstå denne forskjellen i regelverket mellom tannhelsetjenester og andre helsetjenester.  Spesielt er mange eldre opptatt av denne saken, og deres interesseorganisasjoner har i flere år arbeidet for å få også tannlegebesøk inn under ordningen med egenandel.  For det er et faktum at det er når vi blir eldre at vi merker at både kropp og tenner ikke er i samme forfatning som da vi var unge.  Og det er også et faktum at de medisinene legen foreskriver at vi skal innta, kan tære på tennene og dermed føre til dårligere tannhelse.

 

I 2013 så det ut for at regjering og storting ønsket å begynne likestillingen av refusjon mellom legebesøk og tannlegebesøk.  I budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg var det lagt inn følgende bestemmelse  (Rundskriv I-3/2013 fra Helse- og omsorgsdepartementet): ”Fra 1. juli (2014) innføres stønad til tanundersøkelse hos tannleger for personer 75 år og eldre (stønad på 800 kroner til tannhelseundersøkelse).” Vi var mange som håpet at denne bestemmelsen skulle være begynnelsen på veien til likestilte ordninger for tannhelsetjenester og andre helsetjenester.

 

Men ordningen ble aldri satt ut i live, for den nye regjeringen og det nye stortinget etter valget i september 2013 ville det annerledes. Bestemmelsen opphørte fra 1/1-2014, noe Helse- og omsorgsdepartementet gjorde oppmerksom på i rundskriv I-8/2013, datert 16. desember 2013:  ”Fra 1. januar 2014 oppheves stønadsordningen til tannhelseundersøkelse hos tannlege for personer 75 år og eldre.”  Isteden innførte den nye regjeringen med tilslutning fra det nye stortinget en ny kategori i listen over hvilke konsekvenser av tannsykdommer som det kan søkes om stønad til å behandle.  Den nye kategorien gjelder behandling med implantat etter sakkyndig faglig vurdering, eller slik det sies i proposjonen: ”dekning av utgifter til behandling med omplantatforankret dekkprotese til personer som er tannløse i underkjeven og som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese”.  I klartekst:  dersom du ikke kan bruke vanlig gebiss (løstsittende protese), kan du – etter sakkyndig vurdering – være kvalifisert for stønad.

 

Det er satt av 30 mill. kroner til formålet i 2014.  Dette er naturligvis gledelig for de som kommer inn under bestemmelsen.  I proposisjonen (1S (2013-2014) anslås det at ca. 5.000 personer på landsbasis vil være kvalifisert, og at man innenfor beløpet som er avsatt, kan få behandlet ca. 1.000 personer i 2014.  Når det gjelder fremtiden, uttrykker proposisjonen seg slik:  ”Antall personer uten egne tenner i underkjeven vil avta over tid.  Utgiftene reduseres derfor etter noen år.”

 

Den vanligste årsaken til at vi mister tennene, er en tannkjøttsykdom som heter periodontitt og som fører til at tennene løsner og i de alvorligste tilfellene faller ut slik at man kan bli tannløs.  Det settes da inn gebiss, eller der hvor det ikke går, implantat . Implantat vil si at det bores inn titanskruer i kjeven.  Skruene gror fast og erstatter tannrøttene.  Dernest settes det nye kunstige tenner på de fastgrodde skruene.

 

I et PULS-program i NRK i 2010 utalte fagleder for avd. for perodontitt ved Universitetet i Oslo, Bjørn Frode Hansen, at 75 prosent av befolkningen vil få denne tannsykdommen i lettere eller alvorligere grad. Han sa videre at det er svært vanskelig å oppdage symptomer selv, og han understreker at det derfor er viktig med tidlig diagnose for å kunne sette inn tiltak som kan hindre forverring.   Det vil med andre ord si at det er viktig å gå til tannlegen med jevne melomrom for å kontrollere om alt er som det skal.  

Det er derfor underlig at regjeringen med tilslutning fra stortinget har opphevet en ordning (tilskudd på 800 kroner annethvert år til tannkontroll) som ville oppmuntret eldre over 75 år (mange er minstepensjonister med stram økonomi) til å oppsøke tannlege for kontroll av tennene, og dermed fungere som et forebyggende tiltak .

 

Mange har uttrykt sin resignasjon ved å trøste seg med at det jo er bra at de som ikke kan bruke gebiss, kan få stønad til behandling med implanat.  Det man da ikke er klar over, er at det ikke er snakk om såkalte ”friske penger”.  Det har seg slik:  I behandlingen av statsbudsjettet for 2011vedtok Stortinget at særfradraget for store sykdomsutgifter i allmenn inntekt i selvangivelsen skulle fases gradvis ut og til slutt forsvinne helt.  Det er disse innsparte midlene som nå brukes til å finansiere de 30 mill. som i 2014 kan brukes til implantater på personer som er tannløse i underkjeven. Det er med andre ord slik at disse personene før 2011 kunne få særfradrag i selvangivelsen for utgifter til tilsvarende behandling.  Denne sammenhengen mellom særfradraget og tannbehandling fremkommer i selve proposisjonsteksten der vedtaket om utfasing av særfradraget omtales slik:  (vedtaket)  ”inneholdt også vedtak om å benytte midler som frigjøres ved avviklingen til å styrke eksisterende stønadsordninger med tilsvarende formål.” Det slås videre fast at 70 prosent av veksten i tilskudd til tannbehandling skyldes at særfradraget er gradvis avviklet i 2011, 2012 og 2013. Man har altså omgjort et fradrag i selvangivelsen til en stønad som man etter faglig sakkyndig vurdering kan søke på, og der man må fylle ut bestemte skjema.  Altså en lengre og tyngre vei å gå for å oppnå sine rettigheter i regeljungelen.

 

Som nevnt i innledningen til denne ytringen, understreker våre myndigheter jevnlig hvor viktig det forebyggende helsearbeidet er.  Men det kan virke som at tennenes helse er unntatt fra betydningen av forebyggende tiltak.  For hvorledes skal man ellers kunne forklare at de bevilgende myndigheter tilsynelatende kke ser at tilskudd til jevnlig kontroll av tennene kan medvirke til at man tidlig kan oppdage at en tannsykdom er under utvikling,; en tannsykdom som – hvis den får utvikle seg videre -  kan føre til store utgifter for det offentlige.  Ser man ikke at det som fortoner seg som en utgift for det offentlige i dag, kan bli til offentlige innsparinger på lengre sikt fordi stønad til kostbare tannbehandlinger vil gå ned?  Hva du sår i dag, skal du høste i morgen!

 

Derfor en oppfordring til Regjering og Storting: Gjeninnfør et begynnende tilskudd for eldre til forebyggende tannkontroll hos tannlege , slik det lå an til sensommeren 2013! Men behold også stønaden til implantater.  Kan vi håpe på budsjettet for 2015?
bigstock-Dentist-And-Assistant-In-Exam-4137139-120x120.jpg