Pensjonister - netto utgift eller verdiskaping?

 

Av Sylvia Labugt, pensjonist.

Det er viktig å erkjenne at pensjonister gjennom frivillig arbeid og innbetaling av skatter og avgifter i betydelig grad bidrar til verdiskaping i samfunnet. Sammen med ytelser til folketrygden og pensjonen som pensjonistene har innbetalt gjennom et langt arbeidsliv, har denne gruppen i sitt livsløp ikke vært en netto utgiftspost, snarere tvert imot.

Velferdsstaten Norge

De fleste i Norge lever nært toppen når det gjelder levestandard. Etter andre verdenskrig har det jevnt og trutt vært arbeidet for å øke velferden i Norge, vi fikk det bedre etter hvert, og dagens pensjonister er den generasjonen som i stor grad har dratt dette lasset mot bedre levestandard. Vi startet i beskjedne kår (da man ikke kunne kjøpe frukt hele året), men vi hadde stort sett det vi trengte til livets opphold. Generasjonene etter oss har startet sine liv stadig høyere oppe på velstandskurven. Og nå er vi kommet dit hen at vi ikke bør øke det materielle forbruket ytterligere. Jordas ressurser kan ikke bære dette videre.

Samfunnets holdning til pensjonistene

Så kan det stilles spørsmål ved om det er noen aldersgrupper som bør tåle en større reduksjon i sin levestandard. Her kryper det inn en fornemmelse av at mange i Norges mener at dagens pensjonister er i overkant kravstore.

Det oppleves trist at politikere, særlig de unge og fremadstormende, ikke evner å se en samfunnsutvikling som strekker seg over mer enn kanskje en tiårsperiode, ikke evner å se utviklingen i et generasjonsperspektiv. Det er bedrøvelig at en del (unge) politikere helt uten nyanser og reservasjoner og med bred pensel fortsetter å tegne et bilde av en økonomisk krevende pensjonistgenerasjon og ikke minst hvor krevende det kommer til å bli. Over en 10 -årsperiode har pensjonistene blitt fortalt om og om igjen at vi er en økonomisk belastning for samfunnet og den arbeidsføre befolkning, - en tung byrde for Norge, og at det vil bli tyngre etter hvert som antallet eldre øker.

Noen har tillatt seg å hevde at vi 70 åringer er «gullgenerasjonen» som bare har opplevd oppgang i levestandarden i vår tid på jorden (korrekt), og når vi ble pensjonister, drar vi stigen opp etter oss slik at den yngre generasjonen vil få en dramatisk og «ufortjent» nedgang i sin levestandard, (sist hørt i Debatten 14.09.21 av FpU –leder Andreas Brännström).

Den demografiske utviklingen i Vest-Europa er slik at det blir flere pensjonister i forhold til yrkesaktive innbyggere, og denne erkjennelsen var noe av bakteppet da myndighetene utredet og iverksatte den store pensjonsreformen, for ca. 10 år siden. Det er også et faktum at levealderen øker, folk er friskere, og trygde- og pensjonsbudsjettet får derfor belastning over flere år enn hva tilfellet var i tidligere tider.

Det var derfor på tide å stramme inn – samordne opparbeidet/innbetalt pensjon og folketrygden. Men samordningen har som kjent gitt mange direkte urimelige utslag, og bestemmelsen om at pensjonen ikke skulle følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig, ga over flere år en stadig reduksjon i pensjonen og dermed nedgang i kjøpekraft.

I dag er finansieringen av pensjonen basert på et «Pay-as-you-go» system, det vil si at det er de yrkesaktive som dekker utgiftene til dagens pensjonister. Imidlertid er det et faktum at dagens pensjonister har innbetalt svære beløp, som bare har gått inn i de årlige statsbudsjettene. Skatter og arbeidsgiveravgift ble betalt for å dekke folketrygden. Offentlig tilsatte har i tillegg også betalt inn til en pensjonskasse. De innbetalte beløpene gjennom vårt arbeidsliv, har dekket pensjonskostnadene med god margin. I tillegg er det slik at vi som var statlig tilsatt, måtte godta «dårlige» lønnsoppgjør, med forsikring om at vi skulle få en ualminnelig bra pensjon.

Pensjonistenes verdiskaping

Pensjonistorganisasjoner og enkeltstående individ har gjentatte ganger vist til at pensjonistenes deltakelse i samfunnet representerer milliardverdier. Ingen idrettslag, frivillige og veldedige organisasjoner ville være i stand til å drive sin virksomhet om det ikke hadde vært for gratisarbeidet fra pensjonistene. Likeledes ville mange familier hatt problemer i hverdagen om ikke besteforeldre og pensjonerte ektefeller kunne stille opp og gi (omsorgs)bistand av ulik art.

En rapport skrevet av NyAnalyse (på oppdrag fra Statens Seniorråd) beregner verdibidrag gjennom frivillige arbeid fra pensjonister, formelt og uformelt, til om lag 30 mrd. kr i 2020. Om offentlige budsjett skulle ivareta dette arbeidet, kan vi anta at det ville bli store debatter. I tillegg betalte seniorer, personer over 62 år, skatter og avgifter på om lag 120 mrd. kroner i 2016.

Verdiskapningen har trolig blitt betydelig større under corona-pandemien i og med at store grupper pensjonert helsepersonell har blitt kalt inn til tjeneste på sykehjem og i vaksinearbeidet. Disse har formodentlig fått sin velfortjente lønn etter pensjonisttariff.