Tur til Hamsuns rike 1. – 2. juni 2016

Rana lokallag av LOP dro på todagers tur nordover med mål – Hamsunsentret på Hamarøy og Tranøy fyr ytterst mot Vestfjorden helt i nord. 22 medlemmer startet fra MO i Rana i strålende sommervær – noe som holdt hele turen.

Vår leder, David Øverli, var lokalkjent hele Dunderlandsdalen, og guidet de reisende med stedsnavn m.m. Etter en kort stopp på Polarsirkelsentret, gikk turen videre over Saltfjellet, ned Saltdalen og videre nordover til Hamsunsentret på Presteid i Hamarøy, en kort avstikker fra E 6. Før omvisning fikk vi servert en velfortjent lunsj, etter vel 33 mils kjøring.

Sentret besto av 6 etasjer, trapper eller heis – valgfritt.  I 2. etasje merket flere av oss at noe var «galt», og guiden spurte om vi merket noe spesielt. Jeg fikk antydet «gulvet». Vi fikk da fortalt at gulvet var skjevt – og at noen hadde blitt både svimmel og uvel da de gikk på det. Fra etasje til etasje så, og hørte, vi om Hamsuns liv, hans diktning og familie. Guiden leste noen sitater fra Hamsuns verk – og vi leste mye av det som var skrevet - på veggene. Jo høyere opp vi kom, jo mere kunne vi se av den storslåtte naturen rundt. Øverste etasje var for det meste et åpent rom kantet med 4 meter høye bambusstenger i ytterst. I den friske vinden som var det en flott lyd i stengene som vaiet om hverandre. Ned til 1. etasje gikk greit, noen «trappet» noen «heiste» og vi kunne takke vertskapet for god mat og hyggelig opplevelse der. Hamsunsenteret har for meg fått en helt annen betydning – og verdi – enn den «kassen», skakk og skjev, som jeg har sett på bilder og TV.

Så var det påny busstur – til Tranøy fyr. Vegen ble etter hvert både smal og lang – og vi kom «langt til havs». En lang «bru» var støpt fra fastland – over små holmer. Og ut til fyret. De som var spreke kjøpte billett og gikk sammen med guiden de 84 trinnene til toppen på fyret, mens 10 -11 «mindre spreke» satte seg i solveggen, og vinket til de som var på toppen. Da alle var kommet ned og vi hadde ruslet den lange broen tilbake til bussen, var det å ta på veg sørover til Innhavet, hvor hotell og middag ventet. Ankomst til rett tid, men med middag utsatt en time, fikk vi anledning til å kle oss litt penere til middagen. Noen fikk også anledning til ett glass vin før maten. Middagen smake herlig og vi nøt tiden ved bordet. For meg og min romvenninne bar det rett til sengs, mens andre tok seg en aftentur i den skjønne kvelden. En flott 1.dag ---.

Etter en god natts søvn var det tidlig opp – til sol fra blå himmel uten skyer. Godt med god tid om morran. 

Starten fra Hamarøy hotell, Innhavet, var satt til kl. 09.30. Noen var raskere enn andre, fikk tid til fotografering, men på slaget 09.30 rullet bussen av sted. Turen gikk greit - med en meget behagelig sjåfør – som «rullet» bussen i fint driv gjennom et vakkert landskap, og etter 2,5 time var vi på Fauske. Der ble det ca. 1 times kaffepause. Noen gikk til strandpromenaden og noen var på kjøpesentret. Så fortsatte turen mot Rognan.

På Rognan ble vi mottatt av en guide, som fortalte om Bygdetunet der – om de gamle husene og hvor de kom fra. Så gikk vi til «Blodveimuseet», et museum over tyske fanger – i hovedsak russere og serbere under utbygging av E 6 og forberedelser til jernbanelinje frem til Tysfjord, ikke langt fra Narvik. Guiden fortalte om livet for fangene – om hvor mange som mistet livet, om hvordan de levde i fangeleiren, og om «snille» mennesker som smuglet litt mat til fangene. Ble det oppdaget ble fangene skutt. Det var en alvorlig «reise»  gjennom museet, og for noen av oss var krigens grufullheter temmelig ukjent   Vi takket guiden for «reisen», og turen fortsatte sørover mot Nordnes kro – og en ventende middag. Her var det som vanlig – alt hva hjerte kunne begjøre av mat, fra lapskaus, hvalgryte til oksestek og småsteik. Og dessertbordet inneholdt alle slags godsaker – riskrem, karamellpudding, små skåler med innhold uten navn, pudding med rød saus – og kaffe til. Noe heter: Magen blir mett før øynene – og det var i sannhet noe som stemte.

Turen videre gikk greit – det var stille i bussen, så det var nok noen som «duppet» av over Saltfjellet. Etter et par timer var vi på tilbake på utgangspunktet – Jernbanestasjonen, etter en totalt 70 mils tur.

Takk til alle for en særdeles hyggelig tur – og for det flotte været vi fikk, nesten så jeg må si: «SOM VANLIG» når vi er på tur.

 

Mary Bjørnå, sekretær Rana LOP