Eldreomsorg og valgkampen

22. august 2009

Eldreomsorgen er en "het potet" i valgkampen. Alle partiene har satt temaet på sin agenda fram til 14. september. Smilende politikere som trykker hendene til nyfriserte eldre i finstasen ved damaskdekkede bord vises stadig på TV-skjermene - i alle kanaler.  Det snakkes og snakkes om behovet for "flere hender" når de store etterkrigskullene ruller inn på alders- og sykehjemmene, sannsynligvis med krav om enerom og daglig dusj, sene kvelder med rødvin til middag og krav om hyppige bleieskift om inkontinens skulle bli en av konsekvensene av å leve lenger enn Pensjonskommisjonen kan mistenkes for å ønske at vi gjør. Men er eldreomsorg "bare" et spørsmål om "antall hender"?

I Aftenposten fredag 22. august hevder journalist Anne Hofstad at før man teller hender, bør man vite hva de skal gjøre. I kommentarartikkelen "Hender uten innhold" etterlyser hun nettopp dette. Les mer: Det kan ikke overraske noen at eldreomsorg er på alle partienes agenda i valgkampen. Debatten skjøt fart da Jens Stoltenberg, Bjarne Håkon Hanssen og Gro Harlem Brundtland la frem partiets Eldreplan 2015. Her lover de et krafttak for eldre. En verdighetsgaranti skal sikre kvalitet. Det skal bygges flere sykehjem og omsorgsboliger. 12 000 flere årsverk. Bedre legetjeneste og styrket kompetanse. Mer forskning. Eldre skal sikres en god og aktiv alderdom.

Ingen kan si seg uenig i at en verdighetsgaranti for eldre pleie- og omsorgstrengende er på sin plass. Til det er antall rapporter de senere årene, som dokumenterer svikt og mangler i tilbudet til eldre, for mange.

Selv om alle som jobber med eldre gjør sitt ytterste hver eneste dag med knappe ressurser, har Riksrevisjonen, Helsetilsynet og Samdata og en rekke forskningsrapporter har gitt oss deprimerendre innsikt i hvordan denne gruppen tas hånd om i Velferds-Norge. Rystende enkeltskjebner forteller om alt annet enn verdighet. likeledes er det høyst reelle behov de tre politiske ringrevene presenterer. Og behovene vil øke kraftig når eldrbølgen virkelig skyller inn over oss. Hørt det før. Når de politiske partiene kappes om valgløfter til beste for eldre, og overbyr hverandre i garantier om nye og visstnok også varme hender til eldreomsorgen, skurrer det litt. For de fleste av oss har hørt det før. Det er ingen grunn til å tvile på at samtlige partier har de beste intensjoner. Mye er gjort, men behovet har vist seg større enn innsatsen. Derfor er det helt på sin plass at eldre nok en gang står sentralt i en valgkamp.

I debatten så langt, er det kommet lite konkret om hva de enkelte partiene legger i eldreomsorg, hva de mener nye hender skal brukes til, hvilke kvalifikasjoner de skal ha, og ikke minst hvor man skal finne kompetente hender som ønsker seg til denne delen av helsetjenesten. Må skjerpe seg. Eldreomsorg er et vidt begrep. Det handler om hjemmeboende eldre med litt skrantende helse, som kan klare seg fint med enkel assistanse til praktiske gjøremål. For disse må det være mulig å skaffe hender nok, slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig. Det burde heller ikke være en umulighet å skaffe mennesker som kan bistå til aktiviteter som betyr mye for manges livskvalitet. Her må både familie, venner, naboer, frivillige og det offentlige ganske enkelt skjerpe seg. Hjelperne vil erfare at omgang med eldre kan være verdifull tid.

Men det handler ogsp om det stadig økende antall eldre med store pleie- og omsorgsbehov. Alle dem som når høy alder takket være legevitenskapens nyvinninger, som gir mulighet til å behandle tilstander man tidligere døde av. Dette er ofte eldre med mange sykdommer, til dels kompliserte tilstander, og et hav av ulike medisiner. Det krever kompetanse. Eldre som i dag for ofte går i skytteltrafikk mellom sykehjem og sykehus. Politisk mot. Spørsmålet politikerne må ta stilling til er hva fremtidens sykehjem skal være. Da de første sykehjemmene kom, var det institusjoner som skulle gi eldre pleie- og omsorg når livet gikk mot slutten. Det handlet i stor grad om verdighet i livets sluttfase. Dagens sykehjem er noe annet, hvor det stilles stadig høyere krav til medisinsk kompetanse, behandling og avansert pleie- og omsorg. Mener politikerne at fremtidens sykehjem skal være små minisykehus hvor målet er å opprettholde liv så lenge som mulig, eller skal sykehjemmene primært være et trygt og godt sted for eldre som er mette av dage? Mange vil si at svaret er ja takk til begge deler.

Det krever poltisk mot å ta verdidebatten i eldreomsorgen. Nå er muligheten her, men tar noen ballen? Selvsagt skal eldre, som andre med sykdom og plager, få god smerte- og symptomlindring. Det krever betydelig mer kompetanse i sykehjemmene enn i dag. Skal man ha håp om at leger og sykepleiere søker seg til eldreomsorgen må flere åpenbare brikker på plass. Lønningene må opp på samme nivå som andre deler av helsetjenesten. Men vel så viktig er det å etablere solide fagmiljøer som gir den trygghet og de utfordringene somkompetente fagpersoner vil ha. Etiske valg. Undersøkelser har vist at for leger er det behandling av akutt sykdom som gir mest prestisje. Arbeid med eldre fremstå ikke som mye stas. Årsakene er flere, men mangel på fagmiljø oh muligheter for forskning er noe av forklaringen. Derfor er det avgjørende å ha egne sykehjemsleger der det kan forsvares økonomisk, go det må langt flere sykepleiere inn i våre sykehjem Først når dette skjer, får hendene som loves et konkret innhold.

Eldreomsorg handler også om etiske valg. Allerede i 2003 hevdet daværende Nasjonalråd for prioriteringer i helsevesenet at det ble satser for mye på å forlenge eldre menneskers liv. Tiltak som bedrer livskvalilteten må styrkes, het det den gang. Hvor mye ressurser skal brukes til å opprettholde liv når naturen i høy alder går sin gang? Det kan tenkes at mulighetene og behandlingsiveren er gått for langt. Kanskje godt presset frem av forventningsfulle pårørende, politikere og av pressen. Verdig eldreomsorg er også å si stopp i tide. Aftenposten 21.august 2008: "Hender uten innhold" av Anne Hafstad.