Referat fra medlemsmøtet 10. oktober

 «I snart 150 år har nordmenn brukt bunad i ulike høve og til ulike formål. Den allmenne og folkelege bruken av bunad i Noreg er eineståande i europeisk samanheng. Medan ein i andre land fyrst og fremst brukar nasjonaldrakt i samband med folkedans, er bunad i Nore geit festplagg som blir brukt av folk flest, unge og gamle». (Norsk institutt for bunad og folkedrakt). Dette er årsaken til at den norske bunadbruken er søkt inn på Unesco sin liste over verdifull immateriell kulturarv. 

Bunadhistorien går tilbake til 1800 tallet da nasjonalromantikken blomstret og man søkte i tradisjoner i bondesamfunnet og bondekulturen i song, diktning, musikk, billedkunst og klede. for å bygge nasjonen Norge Det var viktig å k få anerkjent at Norge hadde egen kultur og kulturutrykk. Slik fikk man etter hvert lokale folkedrakter som bygget opp under stedsidentitet og fellesskap.

Den første folkedrakten som ble tatt i bruk som bunad, var Hardangerbunaden. Den ble kalt «nasjonalen» og «17. mai-bunaden». Etter hvert fikk man ønske om å ha bunad fra andre områder også. «Brudeferden i Hardanger» malt av Tidemann og Gude er et godt eksempel på hvordan så vel norsk natur som norske folkedrakter var tema for billedkunsten.

Under unionsoppløsningen i 1905 hadde ikke kvinner stemmerett. De tilkjennegav sin mening ved å kle seg i bunader og vise et stort JA på det norske flagg.

Tone bærer en Rutastakk med rukketrøye fra Valdres, slik som kvinnene Valdres gikk kledt fra 1860. Turid har en helgedagsstakk fra Gol i Hallingdal. I Hallingdal hadde også, slik som i Hardanger, de tradisjonelle klærne gått direkte over til å bli brukt som bunad. Når man tar av beltet på den, henger slik at man kan se likskapen i snittet tilbake til vikingetida. (Serk er lang skjorte ned til knærne.)

Hulda Garborg er mor til ordet «bunad». Hun mente at de bunadene som ble utarbeidet fra ca 1920 og framover, skulle være av norske ulltekstiler, farga ullbroderi og lin, og den skulle være håndarbeidet. I dag har vi bunader over hele landet som i ulik grad og på ulike måter er knyttet opp mot de gamle folkedraktene. I Østfold har vi eksempel på bunader som så vel er utarbeidet nøye etter gammel drakt-tradisjon l mannsbunaden og Herregårdsbunaden) og vi har bunader som er inspirert av gammel klestradisjon (Østfold festbunad) eller med broderier inspirert av dekorasjoner på skap (Løkenbunad) eller natur (Hvalerbunad). Vi kan i dag bruke ordet bunad om alle disse bunadene, selv om de har veldig ulikt opphav.

Tone anbefalte oss å besøke Valdres folkemuseum på Fagernes som har en stor og flott utstilling av folkedrakter og bunader fra hele landet. Der holder også det statlige Norsk institutt for bunad og folkedrakt til som man kan kontakte med bunadspørsmål.

Bunaden har blitt et politisk plagg og har kraft til å påvirke. (google) I våre dager gjelder det kampen for å beholde fødeavdelinger i lokalsykehusene, hvor kvinner står frem i bunad for å kjempe for disse rettigheter, «bunadsgeriljaen». 

Tone viste bilder fra arbeiderbevegelsen hvor barn i bunader som danset folkedans. De hadde også korps med uniformer og instrumenter. Fagforeningene hjalp økonomisk for at barna skulle få dette utstyret. Hun understreket man den politiske tilknytningen til norsk tradisjon og historie.

Dessverre ble også bunaden brukt under okkupasjonen hvor bunadskledde kvinner gjorde Nazi hilsen.

Vi takker Tone Eidsvold for en fantastisk reise i bunads historien.

Neste medlemsmøte 14. november får vi besøk av Knut Bjørnar Nygård, politiets forebyggings avsnitt i Moss. Han skal snakke om vold og trusler mot eldre og hva vi kan gjøre for å unngå dette.

Ref. Referatet er redigert av Tone Eidsvold

Sonja Rønneberg