Halvdagstur til Raknehaugen
Tekst og foto: Maj Lindholt
Moderne teknologi har datert byggverket til år 552. Byggeprosjektet sysselsatte på det meste ca. 10.000 personer og må ha vært viktig å gjennomføre.
Mange har forsøkt å finne ut hvem som er gravlagt i haugen. I gamle sagn heter det at «Kong Rakne ligger gravlagt mellom to hvite hester og sju års skatt. Over ligger tømmervelt på tømmervelt». Dette baseres på muntlige overføringer gjennom nærmere 50 generasjoner som verifiserer historien om at graven faktisk inneholdt tre tømmervelter med 25.000 stokker i hver velt. Noen spor etter hester eller gravgaver har aldri blitt funnet.
Den da 21 årige hobbyarkeologen Anders L. Lorange fra Fredrikstad startet utgraving av Raknehaugen i 1869 og konkluderte skuffet med at graven måtte være tom. Neste utgraving foregikk i 1939-40 ved professor Anton Wilhelm Brøgger og konservator Sigurd Grieg. De oppdaget en liten branngrav som Raknehaugen er bygget rundt. Der ble beinrester av et menneske i 25-35 års alderen funnet, og det kunne slas fast at Raknehaugen er en gravhaug.
Noen av deltakerne lytter til Bjørn Erik fra Raknehaugens Venner mens Lisa Sand skal fotografere.
I 1993 foretok arkeolog Dagfinn Skre en nærmere granskning av Brøggers og Griegs undersøkelser i 1939–40. Han kunne bekrefte følgende: Haugen er anlagt på et platå. Undersøkelser av årringer indikerer at tømmeret er fra år 551 og byggeåret var år 552. Brente bein var fra menneskeknokler. Haugen rommet en branngrav uten gravgaver. Haugen er altså en gravhaug. Ovenstående er bare et kort utdrag av innledningen til Bjørn Erik. Mer kan leses på raknehaugen.no.
Det er bygget sittebenker og bord ved Raknehaugen, og stedet egner seg meget vel for en utflukt.
Vårsemesteret i NeRo ble så avsluttet med en hyggelig og velsmakende lunsj på Jessheim før Veteranbussen kjørte oss tilbake til Lillestrøm.
