Mine år på glattisen

April er en vårmåned, men i NeRo var skøyteløperminner temaet. En av de fire S-ene, Kay Arne Stenshjemmet fra Lillestrøm hadde mange minner fra sin tid «på glattisen».  – Det begynte med en hel gjeng jevnaldrende gutter som likte å gå skøyter, sa han enkelt. Det fire S-ene, som ble et begrep i perioden 1975-81, var i tillegg til dagens innleder, Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Amund Sjøbrend.

Tekst: Maj Lindholt, Foto: Hallgeir B. Skjelstad

Stenshjemmet stilte uten manus – men med viltre sommerfugler i magen. Ikke fordi kollegaene fra Romerikes Blad, Magne Storedal og Hallgeir B. Skjelstad, hadde vært innledere tidligere, men fordi Hjallis hadde vært her. Det gjorde det verre enn å hoppe etter Wirkola, syntes han. Foredrag holder han svært sjelden, dette var nærmest eksklusivt for NeRo.    

-1976 var gullåret, mimret skøyteløperen, jeg ble Europamester på Bislett og fikk hilse på Kongen. Det var stort! Men året bød også på en skuffelse: Jeg fikk ikke gå i første pulje på 1500 meter’n i OL til tross for alle seirene før – og etter – OL … At han ble europamester også i 1980 og var på sammenlagtpallen i øvrige tre år, nevnte han ikke. Ei heller VM-sølv i 1981, ni distanseseire i internasjonale mesterskap samt fire norske allround og et sprintesterskap.

Året etter fikk han økonomisk støtte for første gang. Under en landskamp i Alma Ata i mars samme år satte Stenshjemmet verdensrekord – den første rekorden under sju minutter på 5000 meter. Elektrisk tidtaking viste 6.57.1, den manuelle 6.56.9!

Eric Heiden «herjet» de neste årene. – Den største forskjellen mellom han og oss, sa Stenshjemmet, var at Eric hadde råd til å trene på heltid. Pappaen hans betalte. Dermed kunne Eric komme to år foran oss i treningsmetoder. Nordmennene måtte ha lønnsarbeid. Sånn var det bare den gangen.

-Det var et sterkt brødreskap mellom S-ene, understreket Stenshjemmet, og la vekt på samholdet. Vi gjorde hverandre gode. Derfor har jeg ingen tro på oppdeling av utøvere i grupper av økonomiske årsaker, slo han fast, resultatene har vist det.

Den siste sesongen var i 1981. Under VM på Bislett ledet jeg med 20 sekunder på makker Amunds Sjøbrend på 10’ern. Og tapte – fordi jeg ikke brukte hodet!

Etter skøytekarrieren omskolerte Kay Arne Stenshjemmet seg fra dreier til en meget dyktig pressefotograf I Romerikes Blad. En strålende karriere som varte i 23 år. Så hodet har han brukt! Møtedeltakerne hadde så mange spørsmål at det ble ikke tid til å fortelle fra fotografperioden. Dette er generasjonen som har vokst opp med skøytesporten som den store vinteridretten!

alt

@