Alarm om svekking av eldreomsorg og skole

Skrevet av: Åge R. Rosnes, Sentralstyremedlem i Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP)

Kommunekommisjonen har lagt frem den første av to utredninger om hvordan kommunal sektor skal kunne være «bærekraftig» i en tid med demografiske endringer og utfordringer med å skaffe fagpersonell til mange tjenester.

For oss i LOP som er opptatt av hvordan eldreomsorgen skal kunne bli ivaretatt de kommende tiårene er det særlig to tema i utredningen som gir grunn til bekymring.

Det ene er forslaget om å senke ambisjonene og kravene til de kommunale helse- og omsorgtjenestene. Myndighetene har som kjent initiert store satsninger kalt «Leve hele livet» og etterfølgeren «Bo trygt hjemme». Dette var ment som kvalitetsreformer og de gamle skulle oppleve mestring og trygghet livet ut. Med kommisjonens forslag kan vi se langt etter denne ønskede kvaliteten.

I dag sier lovverket at kommunene skal knytte til seg mange typer helsepersonell. Hensikten er, som i skoleverket å kunne sikre kvalitet og yte gode tjenester innen helse- og omsorg. Kvalitet er noe Stortinget tidligere har vært særdeles opptatt av å sikre. Kommisjonen tar til orde for å redusere kravene til hvilken utdanning helsepersonell skal ha. Samtidig er utredningen uklar på hva som skal erstatte fagfolkene. Skal det brukes ufaglært arbeidskraft eller skal det, som vi ser mer og mer av, forventes at pårørende til eldre i større grad skal ta ansvar? Vi ser at frivillige organisasjoner som Røde Kors er bekymret. Det er også grunn til å tro at misnøyen med offentlige omsorgs- og helsetjenester vil øke dersom kravene senkes. I så fall vil vi også snart oppleve en voksende privat sektor innen disse samfunnsområdene. Det kan neppe være regjeringens mål?

Det legges videre opp til avvikling eller endring av lærernormen. Den ble innført med virkning fra starten av skoleåret i 2018 og ble ytterligere forsterket i 2019. Lærernormen har i stor grad virket etter intensjonen. Det er blitt flere lærere pr elev. Lærerne har fått en litt enklere hverdag med færre elever å forholde seg til noe som alle forstår er en forutsetning for å kunne drive godt læringsarbeid i klassen. Det er blitt lettere å se og gi oppmerksomhet til den enkelte elev.  Vi vet et godt læringsmiljø gjør at det skapes gode relasjoner mellom elev og lærer. Dette er særlig viktig i en tid da elevene opplever en kaotisk hverdag og må håndtere mange inntrykk fra ulike hold. Vi ser at det er utfordringer knyttet til fravær og psykisk helse. Det er en sammenheng mellom det å (mis)lykkes i skolen og hva vi ser av tilknytning til samfunns- og arbeidsliv i årene etter endt skolegang. Skoleverket bør i størst mulig grad sørge for trygge og selvstendige barn og unge. Da er ikke medisinen å ta bort flere lærere. Vi ser at både foreldre, lærerorganisasjoner og skoleledere advarer mot å redusere dette minstekravet til kvalitet som normen faktisk utgjør. Også for oss eldre er det viktig at unge mennesker lykkes og kommer seg i arbeid etter endt utdanning. Vi har ikke råd til at store deler av ungdommen mellom 20 og 30 år ikke er inkludert i arbeidslivet.

Et premiss kommisjonen ser ut til å ta for gitt er mangel på fagutlært arbeidskraft. Men dette er ingen naturlov. Det handler om politiske valg. Nå skal det innrømmes at dette problemet ikke er løst over natten. Men denne utfordringen har vært kjent i flere tiår. Regjering og Storting har forsømt seg når det handler om å bygge ut kapasitet i utdanningene, særlig innen helse- og sosialfagene. Her har det vært mange advarsler, men ingen regjering har tatt nødvendige grep. I stedet for å ta situasjonen for gitt burde kommisjonen peke på hvordan denne gamle unnlatelsessynden kan rettes opp. Dette er politiske valg, ikke naturlover.

Et annet premiss som overhodet ikke er drøftet i utredningen er inntektssiden i regnestykkene. Kommisjonen skal ikke ha kritikk for dette. Det er nemlig ikke en del av dens mandat og det sier mye om regjeringens utgangspunkt for å sette ned kommisjonen. Regjeringen har tydeligvis ikke tenkt å prioritere eldreomsorg og barns oppvekstsvilkår.

Vanligvis trenger ikke en NOU i seg selv å være så betydningsfull. Fra å være en utredning til faktisk å bli politikk er oftest en lang vei. Det som gjør at vi i dette tilfelle bør være på alerten er at regjeringen legger stor vekt på dokumentet. Vi la merke til at både kommunalminister og finansminister var til stede og holdt innlegg da kommisjonen leverte utredningen. Det tyder på at regjeringen legger inn både politisk tyngde og prestisje i den. Strategien ser dessverre klar ut.

Alarmen bør gå – Barns oppvekst og eldreomsorg risikerer å bli betydelig svekket som prioriterte områder de kommende årene. Det er uforståelig stille i media rundt denne utredningen.