Aldringen i befolkningen følger ikke samme hastighet som aldringen på individnivå

Nav skriver at vi i første kvartal i 2023 har hatt den største økningen i antallet alderspensjonister på åtte år. Ved starten på andre kvartal av 2023 var det 1 022 500 alderspensjonister i Norge. 

Antallet personer over 67 år beregnes økt med rundt 32 prosent frem til 2035 og antallet eldre over 75 år beregnes økt med 45 prosent.Gjennomsnittlig alder ved første uttak av alderspensjon var 65,5 år i første kvartal i 2023. Menn starter uttak av alderspensjon tidligere enn kvinner. For kvinner var gjennomsnittlig alder 66,1 år og for menn 65,0 år. Men det betyr ikke at alle disse har sluttet i arbeid, siden det er mulig å ta ut alderspensjon samtidig som man er helt eller delvis i jobb. Rundt 117 000 alderspensjonister, drøyt én av ti, jobber helt eller delvis.

Forsker Trond Halvorsen fra SINTEF i Trondheim har tidligere poengtert at kombinasjonen mellom økende levealder og en voksende befolkning fører til at aldringen i befolkningen ikke følger samme hastighet som aldringen på individnivå.

Halvorsen påpeker i sin kronikk at en oppfatning som synes utbredt, er at befolkningsaldringen i hovedsak skyldes at folk lever lengre enn før. Men dette er ikke riktig. Aldringen i befolkningen følger ikke samme hastighet som aldring på individnivå. Det er inn- og utvandring og fødsels- og dødsrater som fører til at befolkningen vår blir stadig eldre. Hvis disse faktorene var konstante, kunne man se for seg en likevekt der aldersprofilen i befolkningen var den samme år etter år etter år. Sånn er det ikke.

Halvorsen advarer i sin kronikk mot å fornekte realitetene bak den endringen i demografi som vi vil se de neste ti-årene, og oppfordrer alle til å innse at vi har begrenset med tid til å tilpasse oss, som samfunn og som medmennesker, til et Norge med en helt annen demografi enn hva vi har i dag.

bigstock-Portrait-Of-Surprised-Mature-B-461950929.jpg
@