År til livet – eller liv til årene?

Erik Nord, som er tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo har satt ord på sine innsigelser mot dette målet i et innlegg i Dagen Medisin. Der viser han til at Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge, henholdsvis leder og direktør i Bioteknologirådet, samt biologiprofessor Kristian Gundersen, også har fremmet innsigelser mot helsemyndighetenes mål om levealder.

Erik Nord trekker fram Helsedirektoratets nye «helsekalkulator» som et eksempel på en trend som legger stor vekt på antall vunne leveår, mens gevinster som bedre livskvalitet og redusert funksjonstap får mindre oppmerksomhet. Nord mener videre at det viktigste ikke er å legge flest mulig år til livet, men å gi mest mulig liv til årene. Han skiller mellom normal død (når kroppen er utslitt) og prematur død (for tidlig død av sykdom), og mener at helsepolitikken bør fokusere på å forebygge prematur død — ikke å presse levealderen stadig høyere.

Nord mener også at praksisen med å beregne sykdomsbyrde ut fra en urealistisk høy norm for forventet levealder fører til at dødsfall i svært høy alder vektes like tungt som dødsfall eller livslang sykdom hos yngre. Han mener også at hvis samfunnet skal klare å stå i mot presset fra medisinsk industri som stadig har dyrere medikamenter å selge, samt fra en befolking som er nærmest umettelige i sine krav om nye og dyre medisiner, så må man også erkjenne at stadig lengre liv for alle ikke nødvendigvis er et meningsfullt mål.
 

Samme budskap fra Folkehelseinsttituttet
En ny rapport fra Folkehelseinsttituttet viser at selv om vi lever lenger enn tidligere generasjoner, så tilbringer mange av oss flere av de ekstra leveårene med kroniske sykdommer, smerter eller redusert funksjonsevne. Men utviklingen rammer ulikt: Kvinner lever i gjennomsnitt lengst, men de har også flere år med dårligere helse enn menn. Livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og muskel- og skjelettplager trekkes fram i rapporten som sentrale årsaker til at friske leveår ikke øker i samme takt som levealderen. I tillegg spiller sosiale forskjeller en betydelig rolle: Personer med lavere utdanning og inntekt har både kortere levetid og færre år med god helse.

I sin rapport understreker Folkehelseinstituttet betydningen av forebygging. De løfter fram økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og redusert røyking som avgjørende tiltak for å sikre at flere av leveårene faktisk blir gode. Folkehelseinstituttet problematiserer samtidig at økt levealder i seg selv ikke nødvendigvis representerer en stor helsegevinst dersom de ekstra årene ikke er preget av god helse og livskvalitet. Konklusjonene fra denne rapporten kan også tolkes som et motinnlegg til myndighetenes målsetning om flest mulig leveår.
 

DALY og QALY
I Norge brukes verktøyene DALY og QALY for å ta vanskelige helsepolitiske prioriteringsvalg. Disse to metodene brukes for å få til en mest mulig rettferdig fordeling og effektiv bruk av offentlige midler. Når myndighetene nå har satt et mål om flere friske leveår, er det i praksis DALY-tallene man vil påvirke.

DALY står for Disability-Adjusted Life Years, eller helsetapsjusterte leveår på norsk. Det er et mål på hvor mye sykdom og tidlig død koster i form av tapte leveår og tapt livskvalitet. Det kombinerer både år man mister fordi man dør for tidlig, og år man lever med sykdom eller funksjonstap. På den måten viser DALY den totale belastningen en sykdom har på en befolkning. Målet brukes for å prioritere helsetiltak der de gir størst gevinst i faktiske, gode leveår. DALY brukes når man vurderer hvor mye sykdomsbyrde et tiltak fjerner i befolkningen.

QALY står for Quality-Adjusted Life Years, eller helsegevinst på norsk. Her måles det hvor mye helse vi får, som for eksempel hvilken effekt man kan forvente av et medisinsk tiltak eller av en kostbar medisin. Fokuset for denne måten å beregne på er en kost-nytte beregning av hvor mye helse en gitt andel ressurser vil gi oss. QALY brukes når man vurderer om en behandling er verdt kostnaden for en enkelt pasient eller pasientgruppe.


Tenke nytt om målsetningene?
Debatten som Erik Nord, Folkehelseinstituttet og flere andre har løftet fram, handler ikke om å nedvurdere medisinske framskritt eller betydningen av et langt liv, men om å stille et grunnleggende spørsmål: Hva er det vi ønsker å oppnå med helsepolitikken vår? Dersom levealderen fortsetter å øke uten at de friske leveårene følger med, risikerer vi  som samfunn å bruke store ressurser på å forlenge liv som ikke nødvendigvis oppleves som gode.

Når både forskere, fagmiljøer og offentlige rapporter peker på at livskvalitet, funksjonsevne og forebygging bør få større plass, utfordrer det forestillingen om at høyest mulig levealder alltid er det beste målet. Mange mener nå at tiden er inne for å flytte oppmerksomheten fra en ren konkurranse om leveår til en bredere forståelse av hva et godt liv innebærer. Å sikre flere friske, meningsfulle og selvstendige år for flest mulig kan vise seg å være en langt mer treffsikker og bærekraftig ambisjon enn å jage en stadig høyere gjennomsnittlig levealder.

Til syvende og sist handler det om å finne balansen mellom «år til livet» og «liv til årene» – og om å våge å prioritere det som faktisk gir mennesker mulighet til å ikke bare leve lange liv, men å kunne leve gode liv.

      Er du ikke medlem?

LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem!  Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.

Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding