Beredskapskrav kolliderer med moderne boligbygging
Tidligere var rådet fra myndighetene at vi skulle klare oss selv i tre dager hvis de samfunnsfunksjonene og tjenestene vi tar for gitt i hverdagen plutselig blir borte på grunn av en krisesituasjon. Dette rådet er nå utvidet til en uke. Helt konkret betyr det at en enslig person anbefales å ha et lager med 20 liter rent drikkevann, hermetikk og tørrmat, medisiner, alternative lyskilder til strøm, en dab-radio og nye batterier, og et gassbluss. For to personer blir det da 40 liter drikkevann som til enhver tid skal lagres.
Nå, under den pågående Egenberedskapsuka, har myndighetene satt fokus på en fersk undersøkelse som viser at seks av ti nordmenn er dårlig forberedt på en krise. Over seksti prosent av befolkningen vet ikke hvor man skal henvende seg for å få kriseinformasjon hvis internett og mobiltelefoni svikter, og bare rundt 25 prosent av befolkningen har et beredskapslager i tråd med myndighetenes anbefalinger.
Mindre boliger med mindre lagringsplass
Samtidig som oppfordringen om egenberedskap skjerpes og utvides har boligpolitikken de siste 10-årene vært preget av en bevisst nedskalering av både boflater og lagringsplass som boder, loft og kjellere. Fokuset har først og fremst vært på bærekraft, miljø og endret demografi. Særlig har både sentrale og kommunale myndigheter satset mye på det man kaller "knutepunktfortetting" - det å bo kompakt og sentralt i byer for å gjøre oss mindre avhengig av bilen og for å skåne videre utbygging av natur. Dagens samfunn er også preget av langt flere aleneboende enn i tidligere tider, og det er et stort antall eldre som søker seg fra større eneboliger til mindre og mer lettstelte leiligheter.
Mange som har flyttet inn i en mindre og mer moderne leilighet erfarer at myndighetenes nye beredskapskrav kolliderer med den moderne boligbyggingen. Når sportsboden som følger leiligheten er full før man har fått satt inn bildekk og julepynt, føler mange at det ikke er praktisk mulig at gjennomføre egenberedskapen som myndighetene legger opp til.
Må alle lagre alt?
Nettopp denne problemstillingen har blitt løftet frem i en aktuell kronikk hos forskningsmagasinet Gemini. Kronikken er skrevet av seniorforskere i SINTEF, og du kan lese den HER. I kronikken peker forskerne på at hundretusenvis av nordmenn bor så trangt at man ikke har plass til alt det som myndighetene ønsker at vi skal lagre.
Forskerne stiller spørsmålet: Må alle egentlig lagre alt selv, eller kan vi lagre ting smartere – sammen? «Forestill deg at noen tar ansvar for vann, noen for stormkjøkken, noen for førstehjelpsutstyr, og andre for mat som tåler lagring,» skriver forskerne. De påpeker blant annet at et borettslag med 30 leiligheter ikke trenger 30 stormkjøkken, det holder lenge at man har et par stykker som alle kan bruke i et fellesrom, om krisen rammer.
Å presse store plastdunker med vann inn i klesskapet er ikke noe de fleste av oss gjør. SINTEF-forskerne oppfordrer heller nabolagene til å tenke felles beredskap. Dette krever ikke store eller dyre investeringer, men det krever en prat i oppgangen. For borettslag og sameier med plass for det, kan det med fordel opprettes en felles beredskapsbod. På den måten slipper den enkelte beboer å fylle opp sine egne private skap med utstyr som sjelden er i bruk, samtidig som hele fellesskapet er sikret tilgang til kritiske ressurser dersom en nødsituasjon skulle oppstå.
Et annet tips er å arrangere en uformell beredskapskveld der man kan lage en oversikt over hvem som har hva. En nabo har kanskje en gassbrenner, mens en annen kanskje har mange ulltepper.
Vannet må man selv ta ansvaret for
Men uansett fellesløsninger så er lagring av vann noe hver enkelt husholdning selv må ta ansvar for. 20-liters vanndunker kan fort bli for tunge å løfte, eller vanskelige å plassere. Da kan en løsning være å ha flere mindre kanner eller flasker, som vil være både lettere å håndtere og enklere å finne plass til. Et annet råd er å bygge lageret gradvis. Ta med en ekstra hermetikkboks og en ekstra posesuppe hver gang man er på butikken, legge det bakerst i skapet, og vite at man i alle fall har noe hvis krisen skulle ramme.
Foto: Ivar Kvaal / DSB
LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem! Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.
Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding
Følg oss på Facebook: Facebook
