Betydningen av sosiale relasjoner i helseregnskapet
I en ny studie som bygger på data fra den store NorLAG-undersøkelsen ved OsloMet fant man at både sosiale møteplasser og gode bånd til venner og familie er viktigere jo eldre vi blir.
Man vet fra før at både flere sykdommer, blant annet hjerteproblemer, kan ha sitt opphav i ensomhet og isolasjon. Jo eldre vi blir, jo mer øker sannsynligheten for at vi mister sosiale relasjoner. De som lever lengst har ofte opplevd å miste sin livspartner, søsken og gode venner. Som gjenlevende får man et mindre sosialt nettverk, og kan oppleve å bli mer og mer ensom.
Forskerne bak OsloMet studien mener derfor at det å sette inn tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon blant eldre er et viktig både for mental og fysisk helse. Samfunnet kan gjøre dette ved å tilrettelegge for møteplasser og aktiviteter for eldre, og den enkelte av oss kan ta et aktivt ansvar gjennom å opprettholde kontakten med familie og venner.
Hva kommer i prioriteringsmeldingen?
Denne våren legger regjeringen fram en ny prioriteringsmelding for landets helsetjenester. Det er knyttet stor spenning til flere områder i denne meldingen. Ikke minst blir det interessant å se hvordan det tenkes rundt alder som faktor i framtidens prioriteringspolitikk. Og at det kan være mye å spare også i helsebudsjettet på å satse på gode møteplasser og sosiale tilbud for eldre understøtter også en tidligere rapport med tittelen «Aktivitet og felleskap for eldre». Denne ble utarbeidet av Senter for omsorgsforskning ved Høgskulen på Vestlandet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med reformen Leve hele livet. I denne rapporten fremheves blant annet at «Politikkutformingen må bidra til at fysisk og sosial aktivitet innarbeides i grunnleggende pleie og omsorg, og at fysisk aktivitet gis samme prioritet som kosthold og medisiner. Rett til en time fysisk aktivitet og sosialt fellesskap pr. dag bør innføres også for eldre som er avhengig av assistanse. Politikkutformingen må legge til rette for at frivillig, ideell, kommersiell og offentlige sektor kan samarbeide og utfylle hverandre for å nå målene om aktivitet og felleskap for eldre. Samtidig som det anerkjennes at alle har et ansvar for seg selv og sine nærstående, må politikken bidra til å trekke grenser for hva det kan forventes at samfunnsborgerne selv kan ta ansvar for. Brukermedvirkning, familieomsorg eller frivillighet kan ikke erstatte faglighet, spesielt ikke når behovene blir sammensatte og funksjonsvanskene blir omfattende».
Faktorer som kan fortrenge viktige tiltak
En av faktorene som utgjør en betydelig kamp om helsekronene er presset på myndighetene om å innføre nye og dyre medisiner på stadig flere områder. En ny studie fra England som nylig ble publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet konkluderer med at midlene som nå brukes på innføring av nye legemidler ville gitt en større total helsegevinst hvis de hadde blitt brukt på eksisterende helsetjester. Det vil altså si at en rekke nye legemidler fortrenger langt mer helse enn det de skaper.
I en kommentar til denne studien sier Hans Olav Melberg, som er professor i helseøkonomi og helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø, til avisen Dagens Medisin at han synes studiefunnene er både interessante og potensielt svært viktige. «Poenget er at når man innfører noe, må man kutte på noe annet, og hvis det man kutter har større verdi enn det man innfører, får man et samlet tap. Problemet er om man klare å finne gode tall, spesielt når det gjelder hva man ville fått dersom man hadde brukt pengene annerledes» sier Melberg i en e-post til Dagens Medisin.
Melberg var leder for den regjeringsnedsatte ekspertgruppen som har vurdert hvorvidt dagens utvidede helsetjenesteperspektiv fortsatt bør legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgssektoren, eller om et bredt samfunnsperspektiv bør legges til grunn. Som LOP har skrevet om tidligere, innebærer et slikt samfunnsperspektiv blant annet å prioritere høyere i helsekøen de som «gjør nytte for seg» i samfunnet i form av arbeidskraft, noe som nødvendigvis vil skyve pensjonister og andre trygdemottakere lenger bak i køen. Det er knyttet spenning til hva regjeringens prioriteringsmelding vil si på dette området.
Blant legemidlene som vurderes å ha størst negativ helseeffekt, altså at de fortrenger langt mer helse enn de gir, er nye kreftlegemidler. Samtidig er blant annet nye legemidler for øyehelse og antibakterielle legemidler vurdert til å virke positivt inn på samfunnets helseregnskap.
