Bo trygt hjemme - mange utfordringer!
Bo trygt hjemme-reformen handler om hvordan eldre kan leve gode liv og bo lengst mulig hjemme. Det er ikke mer enn 12 år siden Jens Stoltenberg gikk til valg på full sykehjemsdekning for alle som trenger det. Dette målet er for lengst gitt opp, og fokuset er nå på at befolkningen må skaffe seg boliger som også kan fungere hvis man får store funksjonshindringer som eldre.
Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer, viste til en meningsmåling der hele 7 av 10 norske innbyggere forventer at det offentlige skal stille opp med løsninger den dagen alderen og helsen vår fører til at vi ikke kan bo i den boligen vi har nå. Meyers budskap til politikerne var at de «må skremme oss litt», siden det å skaffe seg en tilrettelagt bolig framover blir den enkeltes ansvar og ikke statens.
Husbankdirektør Jan Hjelle gikk gjennom situasjonen i distrikts-Norge, der de fleste eldre bor i eneboliger som ofte er bygget på 50 og 60-tallet. Gjennomgående for disse boligene er at de har store oppgraderingsbehov og i liten grad er tilrettelagt som aldersvennlige. Hjelle viste til at de fleste som bor i slike boliger ikke oppnår et lån på en halv million i banker, det er ikke nok sikkerhet i disse boligene for å kunne få et slikt lån. Dermed blir det ikke mulig å oppgradere disse boligene til å bli mer aldersvennlige. Husbanken har noen få virkemidler, blant annet lån til oppgradering av nåværende bolig, men det hjelper lite når de som trenger dette mest ikke oppfyller kriteriene for å få slike lån.
Men hva er svaret på dette dilemmaet? Den eneste konkrete løsningen som ble skissert var at det må bygges leiligheter i kommunesentraene, og at disse må kunne leies av seniorer fra distriktene som bor i lite egnede boliger, og som har så lav omsetningsverdi at de ikke har råd til å kjøpe en leilighet for det de eventuelt kan få for huset sitt. Men så ble ett nytt problem skissert: Utbyggerne er som regel ikke villige til å administrere utleie av boliger, de ønsker å bygge og selge, og så være ferdige med prosjektet. Kommunene ser det heller ikke som sin oppgave å drive med utleie i utstrakt grad, så hvem skal i så fall gjøre det? I tillegg ble det skissert at det tar minst 10 år med plan- prosjekterings- og byggearbeid før nye prosjekter står ferdige, mens behovet for aldersvennlige boliger begynner å bli akutt allerede nå.
Bård Folke Fredriksen, direktør i NBBL (boligbyggelagene) pekte på at svært mange eldre bor i eldre boligbyggelagsleiligheter, og at behovet for aldersvennlige oppgraderinger begynner å bli helt prekært. Fredriksen mente at man i større grad må se på mulighetene for å oppgradere eksisterende boligmasse, og sa at regjeringen kan begynne dette med å gjeninnføre heistilskuddet. Fredriksen høstet stor applaus fra salen for dette forslaget. Han viste eksempler på hvordan eksisterende leilighetsbygg uten heis har blitt påbygd og gjort aldersvennlige med både heis og andre utbedringer.
Terje P. Hagen, professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitet i Oslo, viste med tall og statistikker hvordan det å «sørge for» at de eldre har bedre helse kan spare samfunnet for svært store ressurser. Bemerkelsesverdig nok kunne han vise at dagens 80-åringer bruker lang mindre velferdstjenester enn det man ville trodd, mens en del 70 og 60-åringer har langt dårligere helse og store hjelpebehov. Hele 40 prosent av kommunenes helse- og omsorgstjenester går til unge brukere med store behov, blant dreier dette seg om rus og psykiatri. Og det er i denne gruppen at økningen av velferdsforbruket har vært størst. Terje P. Hagen viste til at det er svært misvisende å tenke at helse- og omsorgstjenester utelukkende dreier seg om eldre og deres behov, tvert i mot er det yngreomsorgen som har tatt stadig mer ressurser.
Områdedirektør Helge Eide i Kommunens Sentralforbund (KS) var også inne på temaet yngreomsorg i et innlegg sist uke i Aftenposten, der han sier at det er viktig at både nasjonale og lokale politikere snakker ærlig til velgerne om hva de kan forvente av tjenester fremover. Eide peker videre på at «KS, kommunepolitikerne og kommunedirektører snakker i disse dager om et «forventningsgap». Innbyggernes forventninger til hvordan tjenestene skal være, samsvarer ikke med hva kommunene har av penger og mennesker til å levere tjenestene til alle innbyggerne».
Noe av dette forventingsgapet var også tema på konferansen, og hovedinntrykket blir at samfunnet står overfor en situasjon som vi er svært dårlig forberedt på. Mangelen på aldersvennlige boliger er stor, men vil bli svært mye større i årene som kommer. Politikernes budskap er at vi selv må ta ansvar for å sørge for å ha en god bolig for alderdommen. Kommunene varsler at alders- og sykehjemsplasser vil bli vanskeligere å få.
Et annet tema som gikk igjen i flere av innleggene på konferansen er at vi som samfunn blir mer avhengige av frivillighet i årene som kommer, særlig frivillig innsats fra spreke eldre. Samtidig var flere inne på at det ikke er sikkert at pensjonistene har tenkt å bruke fritiden sin på å løse de problemene som velferdssamfunnet står overfor.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre forlot konferansen etter sitt korte, muntre og lite konkrete innlegg. Kanskje burde han blitt og lyttet til det ekspertene hadde å si?
