DET DEMENSVENNLIGE SAMFUNN - et løft for mennesker globalt og lokalt - uansett alder

Tekst May-Brith Brekke

Den har sammen med Nasjonalforeningen for folkehelse, Kirkens Bymisjon, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Ergoterapeutene invitert til konferanse om ”Demensvennlige samfunn og demenslandsbyer” i Arendal 23.-24. mars. Konferansen samlet 250 deltakere.

Spesialrådgiver i Arendalskonferansen, Kjell Sjursen åpnet konferansen med å understreke formålet: Å gi redskap for kommunene slik at de kan gjøre en mer riktig jobb for befolkningen og eldre med demenssykdommer.  

Man sitter igjen med så mange inntrykk.  For meg ble det først og fremst helt klart at vi ikke vet om annet enn sykehjem når vi snakker om demente som ikke klarer seg hjemme og at det er derfor vi velger sykehjem.  Så er da også rundt 80 prosent av alle sykehjemspasienter demente. Tallet forventes å øke.  Etter denne konferansen har jeg fått mer innsikt i hvilken pleie demente bør få og hvordan boligen bør utformes.

 

En hverdagshistorie om demens

Astrid Saudland, demensrådgiver i Arendal kommune og demenspasient Doris, 65 år, fortalte om hverdagen til en person med demens på et litt tidlig stadium.  Hvordan Doris ble delaktig i hva hverdagen hennes skulle innholde og hvordan kommunen la opp aktiviteter etter det. 

For 3-4 år siden døde ektemannen til Doris. Da hun begynte å glemme ting, ble det satt i sammenheng med sorgen. Men glemskheten utviklet seg og hun mistet oftere kontrollen over ting og oppgaver i hverdagen. Etter tre år med jevnlige besøk hos fastlegen fikk hun diagnosen demens.  Doris fikk sjokk, men da hun er ”et utadvendt menneske med godt humør” som hun sa, tok hun seg raskt inn og bestemte seg for at dette skulle hun klare uten at sykdommen skulle få helt overtaket.  Hun valgte også å stå åpent frem med sykdommen til omgivelsene.  I dag bor Doris i bofellesskapet ”Kastanjen”, et tilbud til enslige over 50 år på Hisøy.  Hun har hittil ikke hatt behov for hjelp hjemme fra kommunen, men tre dager i uken kjøres hun til Dagaktivitetssentret i Arendal.  Hun synes det er et fint aktivitetstilbud for hun liker ikke å reise langt fra hjemmet. Doris råder andre som kommer i hennes situasjon til å være aktiv og åpen, ikke stenge seg inne, men ta imot hjelp, ikke være redd for å spørre – om nødvendig flere ganger – bruke 7. sansen til å notere ned ting. Omgivelsene blir tryggere når de vet hva som feiler deg, avsluttet Doris.

 

Dementlandsbyer

Dementlandsbyene Hoegeweyk, Motherwell og York er eksempler på gode steder å være for demente.

Fellestrekk er at det er landsbyer med småhus hvor demente kan gå fritt omkring på området, ha åpne dører, fine gater, tun og torg.  Sansehage som ligger i midten og ikke i utkanten. Butikker, restauranter, klubbhus osv.  6-8 beboere med felles interesser bor sammen. I Hoegeweyk har de ni typer interessegrupper- Boligene er tidsriktig innredet slik man hadde det tidligere og tilpasset hver interessegruppe. Alle beboere har sitt eget soverom.  Det er to-tre bad i huset, stue og kjøkken (Trenger vi virkelig hvert vårt bad her i Norge dersom dette gjør småhusene så alt for dyre? Min anm.)

Det er viktig å unngå stivbente regler! Alle ansatte er ansvarlig for alle i landsbyen. Alle ledere av aktiviteter - som det er mange av - er profesjonelle.  Frivillige aktivitetsvenner brukes også.

Det kommer dementlandsbyer i Norge. Først i Oslo og Bærum, men flere steder i landet er de under planlegging.

 

Fellestrekk ved demensvennlige samfunn

Et demensvennlig samfunn er en visjon om livsglede for alle eldre. Et demensvennlig samfunn er et mer vennlig samfunn for alle som bor der – uansett alder.  Vi må se hva vi har gjort og ikke gjort tidligere og skaffe oss mere kompetanse. Vi må finne ut hvordan pårørende kan brukes og hjelpes - for eksempel gjennom pårørendeskoler. Vi må rett og slett tenke nytt. God livskvalitet må være målet.

Å arbeide for et demensvennlig samfunn er å tilbakeføre humaniteten i samfunnet med høflighet, respekt og omtanke for hverandre.  God livskvalitet er målet.

 

Visjoner for fremtiden

Det er politikerne som må være pådrivere for å gjøre visjonen til virkelighet.  Men vi må ha partnerskap og frivillighet til å gjøre felles front og samling.  Vi må gå videre for å utvikle samfunnet ved å begynne å lytte til den enkelte.  De demente må få delta i avgjørelser som angår dem. Alle må få en diagnose og få oppfølging rett etterpå.  Alle må kunne noe om demens.

Noen steder er man i gang med å virkeliggjøre visjonen, men det er langt frem.   Har vi et storting og en regjering, sentrale og lokale politikere, som er villig til å ta grep slik at demente kan få en bedre hverdag. Ikke bare være ”korridorpasienter” eller ”innesittere”?

Det er kommunevalg til høsten og demens er en sak for oss eldre å jobbe med.  Bruk din stemme også før valget ved å tilkjennegi din mening om dette i lokalpressen, Facebook og ellers hvor du kommer til.

 Og til slutt: Et hvert menneske har sin egen verdi!

 

 

Fakta om demens                                                  

Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer som i første rekke rammer hukommelsen samt svikt i minst en annen kognitiv funksjon, slik at en får vansker med å mestre hverdagslige sysler. Det kan være svekket kommunikasjons-/orienteringsevne og tap av ferdigheter. Endringene i hjernen kan også gi redusert evne til innsikt og dårligere dømmekraft. Kontroll av følelser og sosiale ferdigheter kan svikte. Personligheten kan forandre seg. Demens utvikler seg ofte over mange år, men for enkelte kan det gå raskere, avhengig av hva som har forårsaka sykdomsutviklingen. De fleste demenssykdommer er kroniske, kan ikke reverseres eller kureres, og de blir verre etter som tida går. Det regnes med at ca. 70.000 personer lider av demens i Norge og at antallet dobles de neste ti år.

Alzheimers sykdom er knyttet til feil i nedbrytinga av protein, slik at stoffet beta-amyloid avleires i hjernen utenfor nervecellene, særlig i tinninglappen. Avleiringen skader de omliggende cellene. Utviklingen av sykdommen går vanligvis gradvis.

Vaskulær demens skyldes manglende blodforsyning til deler av hjernen, som fører til at hjerneceller dør. Oftest forårsaket av tilstoppede blodårer som har ført til gjentatte hjerneinfarkt – slag eller «drypp» eller «åreforkalkning» (aterosklerose) som gradvis stopper til blodårene. Vaskulær demens utvikler seg typisk mer sprangvis enn Alzheimers sykdom og begynner mer brått.

• er en tilstand som ligner Alzheimers sykdom Spesielt for disse pasientene er stivhet i armer og ben og psykotiske symptomer med periodevise synshallusinasjoner, vrangforestillinger og mistenksomhet, og at symptomnivået gjerne varierer fra dag for dag eller fra time til time.

Frontotemporal demens er knyttet til skader i pannelappen i hjernen. Den oppstår ofte noe tidligere enn andre demensformer, gjerne før 70 år. Typisk for denne sykdommen er forandring av personligheten, med tap av sosiale hemninger, følelsesmessig avflatning, manglende empati og hensynsløs opptatthet av å tilfredsstille egne behov. Det foreligger sjelden innsikt i egen sykdom.

(Kilde:  Folkehelseinstituttet)

 

Oslo åpnet restaurant for demente

I april åpnet Økern Spiseri på Økernhjemmet i Oslo. Økern Spiseri er en restaurant for beboerne, deres pårørende og de som måtte ha lyst til å spise der (bordbestilling kreves av praktiske årsaker!). Alle 56 beboere har demens. Ideen kommer fra Nederland som bygget verdens første demenslandsby, Hogeweyk. Der mener man at livet skal ligne mest mulig på hva det var før sykdommen rammet. – Og hva er mer normalt enn å gå på restaurant i urbane Oslo? Sa institusjonssjefen Katrine Selnes ved åpningen.

Økernhjemmet er ett av fire sykehjemmene i Oslo som prøver ut driftsprinsippene fra Hogeweyk, og har butikk i kjelleren hvor beboerne kan hente mat som de lager og spiser, bar og kafé. I hagen bor fire kaniner og institusjonen har katt. Om fire år skal den første demenslandsbyen stå ferdig på Tøyen!