Digital inkludering i statsbudsjettet
Det er Senteret for et aldersvennlig Norge som skal forvalte potten på fem millioner. Dette senteret er en del av Helsedirektoratet, og er et nasjonalt fagmiljø med formål om «å fremme aldersvennlig samfunn i et bærekraftperspektiv basert på bred innsats og i samarbeid med ulike aktører og samfunnssektorer».
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier i en pressemelding at gjennom arbeidet til Senteret for et aldersvennlig Norge kan ulike aktører og samarbeidspartnere som pensjonistene sine organisasjoner, KS og IKT Norge bidra til bevisstgjøring rundt digital inkludering og bedre aldersvennlige løsninger. Videre sier han at «For å mestre helt dagligdagse oppgaver som å kjøpe bussbillett eller bruke Helsenorge, er det krav om digitale ferdigheter. Da må vi hjelpe de eldre til å klare dette».
I et leserinnlegg skriver leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, Berit Brørby, at dagens ordning med litt kursing her og litt kursing der blir for vilkårlig. Hun tar til orde for at alle innbyggere må få samme tilbudet, uavhengig av hvor de bor. Hun mener også at tilbudet må bestå av en meny det er mulig å plukke fra, og det må bestå av en kombinasjon av opplæring, oppdatering, lavterskel steder å gå til og hjemmebesøk.
Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, Gry Nergård, sier i en uttalelse at de stiller spørsmålstegn ved om det er riktig å bruke midler til digital kompetanseutvikling, og at man bør se etter hvor man må tenke andre løsninger. Hun peker på at bankenes har tatt inn over seg at mange, spesielt eldre, ikke er, kommer til å bli, eller vil forbli digitale, til tross for opplæring. Bankene har derfor forpliktet seg til å ha gode fullmaktsløsninger og også tilgjengelige analoge tilbud. «Som regjeringens «Handlingsplan for auka inkludering» peker på, har alle rett til offentlige tjenester – uavhengig av om de er digitale eller ikke. Da er kanskje bedre fullmakter, bedre fullmaktsregister og hjelp til å utføre tjenester vel så gode virkemidler, i alle fall overfor eldre, uttaler Nergård.
Risikoen for digitalt utenforskap øker etter hvert som fleer og flere hverdagslige funksjoner blir digitalisert. En slik funksjon er at BankId på mobil nå er helt utfaset og tatt over av BankID-appen. Veldig mange har måttet be bankene om hjelp i denne forbindelsen. Bankene mener de har tatt et ansvar i denne forbindelsen, et ansvar som de mener at også det offentlig burde være med på, i og med at BankID også brukes i de offentlige tjenestene.
Blant annet har bankene etterspurt et sentralt, offentlig fullmaktsregister, slik at man kan bruke egen BankID for å hjelpe andre på en trygg måte på tvers av offentlige og private tjenester. Digitaliseringsminister Karianne Tung har sagt seg enig i at dette er noe som man trenger å få på plass, men hun ønsker en løsning med elektronisk ID med høyt sikkerhetsnivå i offentlig regi. Hun viser blant annet til at enkelte grupper ikke får BankID eller blir fratatt BankID på grunn av krav i hvitvaskingsloven. Digitaliseringsministeren har ikke noe konkret å vise til for en slik løsning i offentlig regi, men har uttalt at det ses til EU og et arbeid der med å lage en digital lommebpk som vil inneholde en eID på høyt sikkerhetsnivå.
