Digitale forskjeller består

De nye tallene viser også at over 40 prosent av de eldre er bekymret for svindel eller å få personvernet sitt krenket. Hver fjerde person over 60 år opplever også at de går glipp av viktige samfunnsfunksjoner fordi alle tjenester nå har blitt nettbaserte. Og det handler ikke om vrang vilje, men heller om helseutfordringer og stadig ny teknologi. Hele rapporten fra undersøkelsen kan du lese HER. 

Noe av det som motiverer eldre personer mest til å lære seg ny teknologi er muligheten til å holde kontakt med familien. Det å klare å betale sine egne regninger digitalt er også et sterk motivasjon.

Samtidig viser rapporten at generelle datakurs ikke treffer de målgruppene som trenger dette mest. En av konklusjonene er at slike kurs må foregå der folk bor og at de må utformes på en måte som treffer målgruppene de er beregnet for på en bedre måte enn de hittil har gjort.

Eldre som trenger digital opplæring ønsker seg:

• 82 prosent ønsker én-til-éin-veiledning.
• 72 prosent ønsker små grupper med en fast veileder.

Over halvparten av alle eldre vet i dag ikke om hvor det finnes kurs eller hjelp for digital opplæring, derfor mener forfatterne av den nye rapporten av det må være en felles oppgave for kommunene og frivilligheten å sikre at alle eldre kan få delta i slik opplæring på sine egne premisser.

Må ty til de pårørende
En tidligere studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har vist at digital hjelp nå har blitt den aller vanligste formen for omsorg som voksne barn gir til sine foreldre.

• Kun 15 prosent av mødre og 34 prosent av fedre i høy alder er helt selvhjulpne digitalt.
• Nær halvparten av eldre mødre trenger hjelp bare for å betale en regning i nettbanken.
• Over halvparten må ha assistanse fra barna for å logge inn på Helsenorge eller sjekke skattemeldingen.

Forskerne har advart om at dette skaper et nytt klasseskille der eldre som ikke har nær familie eller andre til å hjelpe seg blir stående uten hjelp i et samfunn der man er helt avhengig av å kunne navigere de ulike tjenestene på nett.

Et spørsmål om menneskerettigheter
Norge har et offisielt mål om å være fullt digitalisert innen år 2030, og 95 prosent av befolkningen skal ha grunnleggende digitale ferdigheter innen den tid. Samtidig har  Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) anslått at rundt 850 000 nordmenn i dag faller inn under kategorien «digitalt sårbare».

NIM slår også fast at én av fire nordmenn frykter digitalt utenforskap i alderdommen. Derfor mener de at dette ligger an til å bli et alvorlig samfunns- og menneskerettighetsproblem. Det å miste tilgangen til helt nødvendige og lovpålagte offentlige tjenester fordi man ikke har digital kompetanse bryter med retten til å delta i samfunnet på egne premisser.


Noen lyspunkter
De eldre selv etterlyser trygg én-til-én digital veiledning. Gjennom nye prosjekter som for eksempel «Digivenn» (som arrangeres i regi av Livsglede for Eldre) har mange begynt å bruke elever i videregående skole som digitale veiledere for eldre i  sine lokalmiljøer. Dette er også en flott måte å skape generasjonsmøter på.

Mange etterlyser nå en enda sterkere satsning på akkurat slike tiltak, for å sikre at alderdom ikke blir det samme som å stå helt på utsiden av samfunnet. Digital inkludering må derfor bli ett av de virkelig store satsningsområdene fremover.

LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem!  Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.

Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding
Følg oss på Facebook: Facebook