Digitalt utenforskap - et demokratisk problem
I møtet som handlet om digital inkludering og betydningen av personvern ble det blant annet satt fokus på at nasjonale myndigheter må ta inn over seg den store samfunnsmessige kostnaden det er at så mange som 600.000 voksne i Norge er ikke-digitale. Brørby pekte i møtet på at det er nødvendig å sette inn tiltak, og at det haster. At så mange fremdeles er ikke-digitale er med på å skape et A-lag og et B-lag påpekte Brøby.
Digitaliseringen av de fleste tjenester skaper også store utfordringer for mange pårørende. Hvis for eksempel pårørende eller andre skal hjelpe noen med pålogging til nettbank, helsenorge eller andre funksjoner som krever påloggingsinformasjon, så bryter de loven ved å ha tilgang til nødvendige koder og passord. Dette skaper et stort dilemma, særlig når kommuneøkonomien blir mer og mer presset, slik at mye mer av omsorg og hjelp til for eksempel demente pårørende nå blir overlatt til de pårørende. Den digitale virkeligheten gjør pårørende til «lovbrytere», mens det i realiteten ikke finnes andre løsningen enn for eksempel å hjelpe en dement forelder med å betale regninger i nettbanken, når denne ikke klarer det selv.
I møtet ble det påpekt at det hvert år investeres milliardbeløp på digitalisering, samtidig som det omtrent ikke brukes noe ressurser i forhold til den gruppen i landet som er ikke-digitale. Selv om det blir gjort en del enkelttiltak gjennom frivillige organisasjoner og biblioteker, så er det ingen helhetlig tråd i dette. Samtidig mangler det også innsikt i hva som virker og ikke virker påpekete Berit Brørby.
På neste møte i rådet for et aldersvennlig Norge, som skal avholdes nå i august, blir hvilke tiltak som må på plass i denne sammenhengen et eget tema på møtet.
OM DIGITALT UTENFORSKAP:
Basert på eksisterende tallgrunnlag estimerer Digitalingsdirektoratet at rundt 20 prosent av den voksne befolkningen er digitalt sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. Dette utgjør rundt 850.000 personer.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fått utarbeidet en rapport som viser at digitalt utenforskap særlig rammer eldre, personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere med språkutfordringer og personer med lav utdanning og inntekt. Helserelaterte utfordringer og alder kan også gjøre det ekstra vanskelig å ta i bruk nye funksjoner, fordi det er vanskelig å huske og lære nye ting.