Drøftingsmøte foran Statsbudsjettet 2017
LOP fremmet i dette møtet 5 hovedkrav. De følger i prioritert rekkefølge:
- Underregulering
- Skattespørsmål
- Kvalitet i eldreomsorgen
- Tannhelse
- Aktivitetssentre
Disse kravene ble lagt fram på drøftingsmøte 22. januar og LOP opprettholder disse i samme prioriterte rekkefølge.
LOP uttrykte også på drøftingsmøte sin bekymring for utviklingen av eldres levevilkår som er satt under press. Dette presset kommer fra mange hold og er tydeliggjort i mediedebatten.
Vi gjengir her leders kommentarer i drøftingsmøtet:
LOP er innstilt på at pensjonistene må ta sin del av nødvendige økonomiske innstramminger. Men jeg vil understreke at LOP finner det helt uakseptabelt at pensjonistene skal bære en større del av byrden enn lønnstakerne, slik dette skjedde i 2015 med redusert kjøpekraft for pensjonistene og ikke for lønnstakergruppene.
En slik politikk skaper en forskjellsbehandling mellom pensjonister og lønnstakere som ikke er det norske velferdssamfunnet verdig. LOP forventer at regjeringen tar grep om dette i neste års statsbudsjett.
I 2015 fikk en pensjonist med 300 000 kroner i pensjon en nominell øking på ca 3500, kroner i året. Det vil si 289 kroner i måneden. Store grupper pensjonister har inntekter omtrent som dette. Alle disse fikk forverret sine levevilkår.
Det er på tide å fjerne underregulering og/eller finne fram til metoder som sikrer en rettferdig utvikling av pensjonene i forhold til lønnstakerne.
Forskjellsbehandlingen av lønnstakere og pensjonister tydeliggjøres i Stortingsmeldingen ”Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst” Trygdeavgiften har siden 2011 økt med 2,1 %. Dette blir til enn viss grad kompensert for de lavere pensjonene. Men kompensasjonen svekkes gradvis slik at med en pensjon på 500000 kroner vil skatteskjerpelsen være på hele ca. 8000 kroner i året. Dette er selvsagt merkbart for pensjonistene, samtidig som underreguleringa bidrar til at pensjonen uansett synker forholdsvis i verdi.
I tillegg kommer forskjellsbehandling når det gjelder minstefradraget.
LOP opprettholder derfor følgende:
LOPs høyest prioriterte krav gjelder underreguleringen og jeg gjentar, og understreker, det LOP også tidligere har hevdet: Underreguleringen har nå i flere år bidratt til en lavere realvekst. Ca1,5 års inntekt vil være tapt over en periode på 15 – 20 år. Det betyr at forskjellene øker for hvert år. Den negative realveksten i 2015 var uhørt.
Primært ønsker LOP at underreguleringen fjernes, dernest at det vedtas en sikringsmekanisme slik at pensjonistene ikke får en negativ realvekst i år med lave lønnsoppgjør. Og jeg gjentar at regjeringa allerede har mulighetene til å gjøre noe med dette.
Det neste kravet gjelder skattespørsmål.
LOP krever at trygdeavgiften settes ned, minstefradraget økes i samme takt som for lønnstakere og at ordningen med fradrag for høye sykdomsutgifter videreføres.
De neste prioriterte kravene er økt kvalitet i helse- og omsorgssektoren, delvis dekning av tannbehandling av folketrygden og midler til frivillige organisasjoner som driver aktivitetssentre for eldre.
Mange feil og utilstrekkelig pleie kan tilskrives for lav bemanning og at kunnskapsnivået i mange tilfeller ikke er tilpasset ansvar og arbeidsoppgaver.
Det er viktig å få et system med statistikk og avviksrapportering som er felles på nasjonalt nivå. På denne måten å skaffe kunnskaper som grunnlag for forbedring.
LOP krever økt bemanning og et bedre og tilpasset kunnskapsnivå i personalet. Dette gjelder også på ledelses nivå. LOP krever også ressurser til råd og veiledning til pårørende til demente
Innenfor samme område befinner også seg våre neste krav.
Tannhelse og aktivitetssentre
Tannhelse bør bli en del av det offentlige tjenestetilbudet for eldre som for andre utsatte grupper.
LOP mener derfor at det må innføres en egenandel på kroner 3000 for eldre over 67 år og at resten dekkes av folketrygden.
Likså mener LOP at det bør etableres ordning med tilskudd til frivillige organisasjoner som driver aktivitetssentre for eldre.
Til slutt vil jeg gjerne gjenta og presisere at LOP mener at det ”bildet” som er skapt av at pensjonister flest er rike, - og godt tåler å betale en større del av byrden enn lønnstakerne, ikke er sant – snarere tvert imot. Men jeg observerer at det kan være lett å la pensjonistene bære en større del av byrdene, for pensjonistene er en gruppe med få virkemidler. Men det er kanskje lov til å minne om at vi er mange og at vi har stemmerett.
