Eldreomsorgen taper i møte med yngreomsorgen
Men hvordan vil det gå med alle de gode ambisjonene når valget er over og posisjonene fordelt? En gjennomgang som nettavisen Altinget har foretatt viser at det i norske kommuner har vært en vridning av ressurser fra eldre til yngre brukere av helse- og omsorgstjenester. I fjor brukte norske kommuner nesten 155 milliarder kroner på slike tjenester. Og mens man i 1998 brukte 74 prosent av budsjettet til helse- og omsorgstjenester til eldre over 67 år var denne andelen redusert til 57 prosent i 2022.
Den kostnaden som øker er altså «yngreomsorgen». Mens det i 1998 ble brukt 26 prosent av det totale budsjettet for disse tjenestene på yngre under 67 år, går nå hele 43 prosent av budsjettet til denne yngre gruppen.
Mye av forklaringen på denne forskyvningen finner vi i samhandlingsreformen, der kommunene har fått ansvaret for stadig sykere pasienter fordi disse skal skrives ut fra sykehusene langt tidligere enn det som var vanlig før denne reformen kom på plass. I tillegg har det blitt bygget ned institusjoner både innenfor psykiatrien og for psykisk utviklingshemmede. Alt dette innebærer kostnader som er skjøvet over på kommunene.
Ordfører i Bamble, Hallgeir Kjeldal (Ap), sier i en kommentar til Altingets artikkel at 40 prosent av brukere under 67 år bruker rundt 60 prosent av helse- og omsorgstjenestens ressurser, noe som tyder på en dreining mot «yngreomsorg» på bekostning av «eldreomsorg».
I fjor kom rapporten «Tapere og vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten» som ble utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra Sykepleieforbundet.
Denne rapporten beskriver en situasjon der det er de eldre over 67 år som er taperne. Institusjonstilbudet for denne gruppen er redusert, og reduksjonen er på langt nær kompensert med helsetjenester i hjemmet for denne gruppen.
Også en tidligere rapport «Yngreomsorgen i møte med eldreomsorgen» har vist at kommuner som opplever økt press fra yngre brukere av hjemmetjenester, reduserer det institusjonsbaserte tilbudet til eldre. Reduksjonen kompenseres ikke gjennom økt satsing på hjemmetjenester til eldre. I denne rapporten stiller forskerne følgende spørsmål: «Skyldes veksten i yngreomsorgen og eldreomsorgen ulike behov, eller at yngre prioriteres framfor eldre av andre grunner, som for eksempel at yngres behov oppfattes som mer legitime?»
Ett av spørsmålene når antallet eldre øker fremover er om eldreomsorgen i kommunene bør få øremerkede midler slik at disse midlene ikke kan brukes på andre grupper. Dette er det opp til Storting og regjering å bestemme. Foreløpig kan vi konstatere at leserinnleggene i avisene rundt omkring i landet speiler gode intensjoner hos mange av kandidatene som ønsker seg inn i lokalpolitikken. Spørsmålet blir hvordan det går med alle gode ønsker i møtet med virkeligheten og en stram kommuneøkonomi.
