En av fire eldre føler seg digitalt diskriminert

Det er forsker Dag Slettemeås ved SIFO på OsloMet som står bak undersøkelsen om hvordan de eldste i befolkningen opplever at de mestrer ny teknologi og et stadig mer digitalisert samfunn.

Samtidig som digitaliseringen går stadig raskere blir også befolkningen eldre. «Det er derfor avgjørende at teknologi- og tjenesteutviklingen tilpasses og utformes for å møte behovene den aldrende befolkningen har», det sier Dag Slettemeås i en nyhetssak på OsloMet sine nettsider.

Undersøkelsen viser at for folk mellom 61-70 år mestrer 80 prosent bruken av internett på en god måte. For folk mellom 71 – 80 år er dette tallet 64 prosent, og for de mellom 81-100 år synker andelen som mestrer internett til 43 prosent.

OsloMet har også studert hvor mye digital hjelp eldre personer trenger, og tallene viser at halvparten av de eldre i Norge trenger hjelp til å betale en regning. Digital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre. Denne studien viser at kun 15 prosent av mødrene og 34 prosent av fedrene er helt selvhjulpne i bruken av digital teknologi.

Myndighetene våre har satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen år 2030. En av forskerne som står bak undersøkelsen om digital hjelp til foreldre, Heidi Gautun, spør seg:  «– Hvorfor har vi dette målet, og ønsker vi det egentlig? Er verdens mest digitaliserte land verdens mest velfungerende samfunn? Selv de mest hverdagslige gjøremål, som å kjøpe en bussbillett, blir vanskelige å gjennomføre hvis du ikke mestrer det digitale» sier Gautun i en annen artikkel på OsloMet sine nettsider.

Den nye undersøkelsen viser at en betydelig andel mener at mange eldre presses til digital deltakelse, og mange etterlyser ikke-digitale alternativer. I følge «Handlingsplan for inkludering i et digitalt samfunn» er det et mål at alle innbyggere i Norge skal sikres likeverdige offentlige tjenester. Det betyr at myndighetene har ansvar for å sikre at alle som ikke bruker digitale tjenester har et alternativ. Det kan for eksempel være tilgang til tjenester via brev, telefon eller fysiske møter. I dag er slike alternativer som regel ikke-eksisterende.

Samtidig som det ropes varsku om at store deler av den eldre delen av befolkningen blir mer og mer ekskludert gjennom digitalisering, har høstens storingsvalg ført til at tidenes yngste representanter skal representerer tidenes eldste befolkning. Vil disse representantene være i stand til å se og ta hensyn til de eldres behov?  Nær 1 av 5 norske borgere er nå over 67 år, disse har ingen aldersmessig representasjon når det nye Stortinget kommer sammen denne uken. I en NRK-sak om dette temaet uttalte Jana Birke Belschner ved Universitetet i Bergen, som forsker på demografiens innvirkning på politikken, at en så skjev aldersrepresentasjon kan bli et demokratisk problem. Det gjenstår å se om tidenes yngste politikere vil velge å ta hensyn til den store andelen eldre personer som blir stående utenfor samfunnet hvis man skal holde fast på målsetningen om å bli verdens mest digitale samfunn.