Fokus på aldring
Med regjeringens ferske Perspektivmelding som sentralt tema i norske medier i dagene før Arendalsuka startet, ble tematikkene rundt en aldrende befolkning og utfordringene knyttet til dette ekstra aktuell.
Blant foredragene og diskusjonene var både helserelaterte temaer som demens, skrøpelighet og psykisk helse, samfunnsmessige temaer som boligpolitikk for eldre, og ikke minst den ganske nye tematikken som handler om at pårørende må forvente å ta over mye av den omsorgen for sine eldre slektninger som velferdsstaten i dag yter. En kritikk mot denne typen diskusjoner har vært at politikere og forskere får familiene til å høres ut som rene glansbilder, der man tenker at der er en selvfølge at voksne barn ønsker å utføre omsorgsoppgaver for sine foreldre. Enkelte stemmer har pekt på hvor vanlig det er med brutte relasjoner i familier, at en del ikke ønsker kontakt med en eller begge av foreldrene sine, ofte grunnet alvorlige hendelser eller omsorgssvikt fra disse foreldrene. Det har også blitt fremhevet at det er en lovpålagt plikt å yte omsorg for egne barn under 18 år, men at det ikke er en tilsvarende plikt å yte omsorg for egne foreldre. Når disse temaene diskuteres i ulike fora, kan det se ut som både politikere og folk fra organisasjonslivet kun forholder seg til en glanset utgave av lykkelige familier med mor, far og barn der alle ønsker å yte omsorg.
Det er helt nytt i verdenshistorien at mange samfunn nå går fra at 3 generasjoner lever samtidig, til at 4 generasjoner lever samtidig. Dette skaper også et langt større omsorgsbehov for de aller eldste, samtidig som den største utfordringen som hele Europa står overfor er mangelen på arbeidsdyktige folk. I henhold til Navs statistikksjef vil det for hver person som kommer inn i arbeidsstyrken i år 2050, være 24 personer som går ut av arbeidsstyrken. Regjeringen vil løse noe av mangelen på arbeidskraft med mindre sykefravær og mindre deltidsarbeid. Samtidig viser en ny rapport fra OsloMet at det omfattende omsorgsarbeidet som nå overføres fra kommunene til de pårørende, fordi det ikke finnes nok sykehjemsplasser m.m., i stor grad løses ved at de pårørende tar ut egen sykemelding for å kunne hjelpe sine eldre. Kvinner må bære mer av ansvaret, og dette gir også et visst utslag på deres lønn. En annen ny undersøkelse fra OsloMet viser at det å kunne jobbe mindre, og ikke mer, står høyt på prioriteringslisten til yngre arbeidstakere. Hvordan skal dette regnestykket gå i hop?
En annen tematikk som ble berørt på Arendalsuka var frivillighetens potensial i eldreomsorgen. Er det mulig å få til lokalsamfunn der frivillige krefter bøter på de manglene som nå blir større og større i det velferdstilbudet som vi som innbyggere hittil har vært vant til å få fra velferdsstaten?
Du kan se seminaret fra Arendalsuka «Kan vi satse på pårørende som omsorgsgivere overfor eldre i framtiden?» i opptak HER.
