Framtidens helse- og omsorgstjenester i fokus
Først var det Riksrevisjonen ved Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som kalte inn til pressekonferanse tirsdag 9. juni for å lansere den nye undersøkelsen «Kommunale helse- og omsorgstenester til eldre». Fredag 12. juni kom så helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre med en pressemelding der «Helsepersonellplan 2040» ble presentert.
Riksrevisjonens rapport slår fast at norske kommuner ikke er forberedt på den kraftige veksten som vil komme i antall eldre. Innen 2033 vil antallet personer over 80 år øke med 50 prosent. Dette har kommunene visst om i over 20 år – men de har likevel i liten grad forberedt seg på denne nye situasjonen. Riksrevisjonens rapport viser blant annet at over halvparten av kommunene ikke planlegger å øke kapasiteten i sykehjem eller omsorgsbolige, og at tre av fire kommuner allerede har – eller vil få – store rekrutteringsproblemer til helse- og omsorgsyrker.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen pekte på at dette kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Kommunene får sterk kritikk for lite og dårlig planlegging, og staten får også kritikk for dårlig oppfølging av kommunenes planlegging for framtidens behov.
Ifølge tall fra SSB kan Norge mangle hele 42 400 ansatte i helse- og omsorgssektoren i 2040 med samme utvikling som i dag. I Helsepersonellplan 2040, som helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lanserte, kommer derfor regjerningen med over 150 tiltak for å møte den forventede mangelen på helse- og omsorgspersonell.
Regjeringen legger opp til to hovedspor:
- Øke tilbudet av arbeidskraft – gjennom bedre arbeidsvilkår, økt utdanningskapasitet, høyere stillingsprosenter, redusert sykefravær og tiltak for at flere jobber lenger.
- Dempe behovet for arbeidskraft – gjennom teknologi, kunstig intelligens, bedre oppgavedeling, mer effektiv ressursbruk og smartere bygg.
Helsepersonellplanen 2040 skal behandles i Stortinget høsten 2026. Regjeringen arbeider for å få til en bred politisk enighet om denne planen.
Helsejournalist Anne Hafstad skriver i et leserinnlegg at vi står overfor en varslet skandale der de eldre ikke kommer til å få den hjelpen de trenger og har krav på. I mai kom Riksrevisjonen med resultatene fra undersøkelsen «Helsetenestenes samhandling om eldre». Her kan vi lese at mange eldre blir liggende unødvendig lenge på sykehus, og at kommunal mangel på korttidsplasser er hovedårsaken til dette. Men det pekes også på svak samhandling mellom sykehusene og kommunene som en viktig grunn til brudd i pasientforløpene. Konsekvensene blir en overbelastning av sykehusene, dårligere pasientopplevelser og mer press på de ansatte. Riksrevisjonen advarer også om at dette er en utvikling som nå truer hele bærekraften i spesialisthelsetjenesten. Hafstad sier i sitt innlegg at er tiden kanskje nå er inne for å utfordre dagens kommunale selvråderett og vurdere felles eierskap til helsetjenestene.
Bildet er nå helt tydelig - som samfunn er vi inne i en demografisk utvikling som har vært varslet lenge, men som hverken stat eller kommuner har forberedt seg særlig godt på. Kanskje er det nødvendig å tenke helt nytt om både organisering og ansvar for fremtidens helse- og omsorgstjenester?
