Framtidige skatteendringer
Tekst: Jan Mønnesland, medlem av Pensjonsutvalget
Sett fra et pensjonistsynspunkt er det ikke endringer i selskapsskatten i seg selv som er det mest interessante, men i hvilken grad en ønsker å dekke inn lettelser her med økt beskatning på andre områder. Det er ønskelig å beholde samme skattesats på selskapsskatt som på personskatt. Dagens sats på 27 prosent foreslås av utvalget satt ned til 20 prosent på sikt. I den nye stortingsmeldingen går regjeringen inn for en gradvis satsreduksjon ned til 22 prosent i 2018. Første steg er å redusere til 25 prosent i 2016 både for selskapsskatt og personlig inntektsskatt. Dette skal delvis kompenseres ved innføring av ny trinnskatt med progressive trinn for nesten hele skalaen og som erstatter dagens toppskatt. Trinnskatten innføres fra 2016 av.
Meldingen varsler at en vil gi "brede lettelser i skatten på arbeid". Det er lagt opp til en videreføring av dagens system hvor pensjonister får lavere minstefradrag enn yrkesaktive. I tillegg stadfestes det som et prinsipp at når en reduserer den alminnelige skattesatsen slik at en, medregnet trinnskatten, får en skattereduksjon, skal dette for pensjonistenes del motvirkes ved at en reduserer skattefradraget for pensjonister tilsvarende. Dermed sikres at det bare er yrkesaktive og ikke pensjonister som samlet sett får en skattelettelse.
Ut over dette varsler meldingen at en vil vurdere å innføre et nytt fradrag som bare skal gjelde for arbeidsinntekt. Her tenker en seg at den reduserte skatteinngangen kan kompenseres ved å redusere minstefradraget for lønn og for trygd. Det vil si at lønnstakere får et nytt fradrag som er større enn det de taper ved svekket minstefradrag, og gevinsten dekkes ved at pensjonistene får redusert sitt minstefradrag. Detaljene i en slik ny ordning vil de utrede nærmere før de fremmer et konkret forslag.
Den holdningen til pensjonister som kommer til uttrykk i meldingen er på linje med det en den senere tid har opplevd i mediedebatten. Forslaget i statsbudsjettet om å redusere fratrekket i ektefellers grunnpensjonen fra 15 til 10 prosent fra september 2016 er møtt med kraftig motbør, ut fra et argument om at det ikke stimulerer til verdiskapning. Pengene burde med andre ord heller brukes til skattelette for selskaper og/eller yrkesaktive fordi dette er verdiskapende. Det er noe overraskende at slikt nå kommer fra en finansminister som leder et parti som i hvert fall tidligere har profilert seg som talerør for gamle og syke. Nå er det tydeligvis mer i tråd med "tidsånden" at en ikke lenger har noen verdi når en etter et langt liv skal ta ut den pensjonen en har betalt inn mens en var yrkesaktiv.
En lengre om mer fyldig artikkel, med mer bakgrunnsstoff, kommer i neste nummer av Vi i LOP.
