Fremtidens tjenestetilbud under lupen

Etter to års arbeid kunne avkommersialiseringsutvalget levere sin rapport om hvordan myndighetene kan fase ut en rekke velferdstjenester som i dag leveres av private aktører, og erstatte disse med tjenester fra det offentlige.

I 2022 nedsatte regjeringen utvalget som fikk i oppgave å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases fra ulike skattefinansierte velferdstjenester. Utvalget skulle også legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor, samt foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer. For to uker siden kunne Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung ta imot hovedrapporten fra utvalgets arbeid: NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester 

Arbeidet i dette utvalget har vært preget av mye støy og konflikt. Det skriver tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i en kommentar til utvalgets innstilling. Rapporten som ble levert til statsråden inneholdt også en nær 30 sider lang dissens fra to av utvalgsmedlemmene. 

I utvalgets mandat var også oppgaven med å utrede styrker og svakheter med dagens organisering og innslag av private aktører innenfor de ulike skattefinansierte velferdstjenestene. Man skulle også se på hvordan utfasing av kommersiell drift kan gjennomføres og peke på alternative løsninger, samt redegjøre for fordeler og ulemper av en slik omlegging.

Mette Nord i Fagforbundet er svært fornøyd med utvalgets rapport. I en kommentar sier hun at «pasienter og brukere er tjent med at velferdstjenestene ikke er kommersielle. Det sikrer alle lik tilgang til gode tjenester innen eldreomsorg, barnehage, skole og sykehus over hele landet. Privatisering av disse tjenestene tvinger fram en todeling av velferdstjenestene, noe som særlig rammer dem med størst behov for velferden».

En annen som også er meget fornøyd med rapporten er nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug, som uttalte følgende: «Bruken av kommersielle aktører i velferden undergraver den norske modellen, svekker tjenestene og skaper økt ulikhet. Avkommersialiseringsutvalget har nå pekt ut retningen for hvordan de kommersielle kan fases ut, uten at det går ut over ideelle aktører».

Flere kritikere av rapporten mener at utvalget har vært selvmotsigende i det svært sentrale punktet som gjelder hvorvidt det er mulig å måle kvaliteten på de ulike tjenestene, dette kan for eksempel være hjemmetjenester til eldre eller drift av sykehjem. Flertallet bak rapporten mener at det er svært vanskelig å måle kvaliteten på denne typen tjenester, blant annet fordi dette er komplekse basistjenester. Konklusjonen fra flertallet er derfor at det nesten er umulig å definere og kontrollere kravene som skal settes til kommersielle tilbydere av slike tjenester. Kritikere av rapporten mener på sin side at hvis denne logikken stemmer, så må dette problemet være minst like stort i de sammenhengene der det offentlige leverer disse tjenestene selv.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung uttalte at rapporten og den påfølgende høringen vil gi et bredt grunnlag for det videre arbeidet med å sikre stadig bedre velferdstjenester til folk.

Avisen VG påpeker i en kommentar at det er svært uvanlig at konklusjonen på en offentlig utredning er gitt i selve bestillingen, men forklarer dette med at nettopp denne rapporten var en betingelse for SVs støtte til den rødgrønne regjeringen.

Samtidig har mye skjedd på de to årene siden denne rapport-bestillingen ble gjort. Dagens helseminister har for eksempel nå kommet fram til at de lange ventelistene på sykehusene må avhjelpes ved å ta i bruk private aktører.

Mangelen på brukermedvirkning er også et punkt som flere kritikere av rapporten har satt søkelys på. Nesten ingen utredninger gjøres i dag uten at brukerperspektivet et med, men dette utvalget har ikke hatt med noen representanter fra brukergruppene det gjelder. En av de største brukergruppene i framtiden vil være eldre personer med behov for helse- og/eller omsorgstjenester. Det er gjort mange studier om denne brukergruppens ønsker i forholdt til tjenstene de trenger, blant annet en helt fersk rapport fra Universitetet i Stavanger. I forhold til problemene som utvalget beskriver med å definere og kontrollere kravene til tjenestene, vil antakelig denne typen tjenester til landets eldre innbyggere være bland de tjenestene som er enklest å både definere og kontrollere, nettopp fordi brukergruppen selv har svært definerte og kontrollerbare krav og ønsker om hvordan disse tjenestene bør se ut.