Frivillig innsats er bra for samfunnet, og for den enkelte

Året 2022 er frivillighetens år. Året skal sette fokus på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise frem aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn i hele landet.

Frivillighetsåret er forankret i Solberg-regjeringens Frivillighetsmelding. Det er Frivillighet Norge som har fått ansvaret for å planlegge og koordinere innsatsen rundt året.

Hele seks av ti eldre deltar i frivillig arbeid. Det viste en undersøkelse fra NorLAG i 2017 (den norske studien av livsløp, aldring og generasjon). Andelen eldre personer vil øke i årene som kommer, og det et politisk mål at enda flere eldre engasjerer seg som frivillige. Slik vil de eldres kompetanse og ressurser komme til nytte for lokalmiljøer og for samfunnet, også etter pensjonsalder.

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet viser at frivillig innsats i seg selv er helsefremmende, bant annet gjennom å motvirke ensomhet. Også forskning på dette feltet understøtter at personer som deltar i organisasjonsliv og yter frivillig innsats ser ut til å ha bedre helse enn de som ikke deltar.

En av de mange eldre som bruker en del av tiden sin på frivillig arbeid er Svanhild Vigdis Kolden på 90 år. Hun har vært frivillig siden frivilligsentralen i Vågå åpnet i 1992. Hver uke bruker hun noe av tiden sin til å hjelpe andre. Nettstedet ååringer.no har laget et stort intervju med Svanhild der hun forteller om motivasjonen og erfaringer ved å delta i frivillig arbeid. Hele intervjuet med Svanhild kan du lese HER.

Beate Magerholm er rådgiver ved avdeling for frivillighet og kultur og underviser ved etterutdanningen Frivillighetskoordinering-eldreomsorg ved Verdighetsenteret. Hun har utarbeidet 7 råd til kommunene for et godt samarbeid med frivillige i omsorgssektoren:

  1. Forankre
    Forankre samarbeidet med frivillig sektor i kommuneplaner og i en lokal frivillighetspolitikk. Tilrettelegge for at frivillige organisasjoner og frivilligsentraler har gode forutsetninger for å jobbe med sine aktiviteter.
  2. Bli kjent
    I alle samarbeid er det viktig at samarbeidspartene kjenner hverandre. Hvilke mulige samarbeidspartnere finnes det i lokalmiljøet? Hva motiverer partene i samarbeidet?
  3. Involver
    Ta med frivillig sektor i planleggingen av aktiviteter og tiltak. Det gir eierskap til aktivitetene og viktige perspektiver på hvordan samfunnsutfordringer kan møtes
  4. Prioriter kompetanse
    Kompetanse på hvordan det kan tilrettelegges for et godt samarbeid på tvers av sektorer er viktig. Hvilke muligheter finnes? Hvilke utfordringer kan man møte, og hvordan møte dem på en god måte?
  5. Systematiser samarbeidet
    Det er behov for tydelige rammer for samarbeidet og gode rutiner for hvordan frivillige kan inkluderes og ivaretas. Det er en styrke at det finnes ansatte med særlig ansvar for å koordinere samarbeidet.
  6. Inngå samarbeidsavtaler
    Skriftlige samarbeidsavtaler med avklaringer av rammene for samarbeidet og med fokus på gjensidighet kan gi en forutsigbarhet for begge parter. Hvem gjør hva? Og hva kan partene forvente av hverandre?
  7. Sett frivillighet på agendaen
    Inkluder samarbeid med frivillige som tema i den daglige informasjonsflyten. For eksempel: Ledermøter, avdelingsmøter, arenaer for faglig påfyll, rapporter som gis ved vaktskifte.

Overgangen til pensjonisttilværelsen beskrives som en av de mest typiske aldersforandringene som medfører at kontaktnett reduseres, sier Magerholm i en kommentar på nettsiden verdighetsenteret.no som du kan lese HER. Det kan gi en opplevelse av å ikke lengre bli verdsatt på samme måte. Det å da oppsøke andre arenaer hvor man kan bli en del av et fellesskap som jobber sammen mot et felles mål vil kunne forebygge egen ensomhet og inaktivitet. Det betyr noe å bli sett, å bli hørt og oppleve at innsatsen gjør en forskjell.

bigstock-Retirement-Financial-Planning--353389622.jpg