Global reduksjon i levealderulikhet
Kvaliteten på kosthold, tilgang til helsetjenester, god vaksinedekning, god luftkvalitet og tilgang til utdannelse er blant faktorene som reduserer sykdomsbyrden i samfunnet. Professor Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet har satt søkelys på nettopp det faktum at det er sykdomsbyrde og ikke alder som avgjør størrelsen på forsørgerbyrden vi som samfunn har, og vil ha i framtiden.
I sommer ble FNs nye befolkningsfremskrivning lansert. Den viser at hele verden står overfor en rask demografisk aldring. Globalt har det vært en reduksjon i ulikheten i levealder over de siste tiårene og levealderen har økt i alle land og regioner.
I Aftenposten kunne vi lese Kristin Clemet som skrev at «Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder» og «Antall europeere i arbeidsdyktig alder vil falle med 48 millioner fra 2010 til 2050, mens den eldre befolkningen vil vokse med 58 millioner».
Det blir for enkelt å bare telle hvor mange mennesker som er under og over en viss alder når man skal sammenligne befolkningsstrukturen i ulike land. Det mener professor Vegard Skirbekk, som mener man må se mer på hvor syke folk er enn på hvor gamle de er. Han mener derfor at man i stedet for å måle etter befolkningens kronologiske alder bør man måle andel av befolkningen med god helse versus andel med dårlig helse. På den måten vil statistikkene erstatte «forsørgerbyrde» med «helsejustert forsørgerbyrde».
Et viktig læringspunkt er å tilrettelegge for gode liv og en så sen svekkelse som mulig. Derfor gjelder det at den gode satsningen på befolkningens helse fortsetter, slik at vi kan fortsette å høste resultater i form av en friskere befolkning, og også friskere eldre.
FNs tiår for sunn alderdom – 2021-2030 har fire satsingsområder:
- Aldersvennlige omgivelser
- Motvirke alderisme
- Tilgang til integrerte helse- og omsorgstjenester
- Tilgang til langtidsomsorg
