Helse- og omsorgstjenester – hvor mye skal dekkes av frivillighet?

For noen uker siden la regjeringen fram «Perspektivmeldingen 2021». Et hovedelement i meldingen er at innsatsen fra pårørende må opprettholdes, og aller helst økes, for å kunne løse det økte behovet for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer.

Forskere fra UiT Norges Arktiske Universitet har i en kronikk tatt opp mange problematiske sider ved dette. De peker blant annet på at Perspektivmeldingen ikke tar høyde for at ettersom befolkningen eldes vil også andelen potensielle frivillige stagnere. De påpeker også en manglende problematisering av hva konsekvensene for den enkelte blir når man får et økt omsorgsansvar for sine nære, og hvilke ringvirkninger dette også vil ha for samfunnet.

Det er gruppen som er i alderen 50 – 66 år som i størst grad gir hjelp og støtte til den eldste delen av befolkningen. Ettersom forholdstallet mellom denne aldersgruppen og de aller eldste vil avta, vil hver enkelt pårørende måtte bidra med i gjennomsnitt dobbelt så mye omsorgstid som det de nå gjør, påpeker forskerne. Når myndighetene samtidig legger opp til at folk flest skal stå i arbeid betydelig lengre enn det de gjør i dag, har vi raskt et regnestykke som ikke går opp.

I forbindelse med fremleggelsen av «Perspektivmeldingen 2021» sa finansminister Jan Tore Sanner at det vil være behov for 110.000 flere årsverk innenfor helse og omsorg i 2035. – Hvis man legger dette til grunn, vil Norge gå fra at hver åttende arbeidstaker jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i dag, til at hver tredje må gjøre det i 2060, uttalte Sanner til NTB.