Helsepolitikk i 2026
I løpet av 2026 skal flere store helsepolitiske utvalg legge fram sine rapporter. Disse vil kunne få stor betydning for hvordan norsk helse- og omsorgstjeneste utvikles i årene fremover. I tillegg skal regjeringen legge en plan for å sikre nok helsepersonell, og egenandelsbetalingene skal belaste lommeboka til den enkelte i mindre doser enn før.
Nok helsepersonell i årene som kommer?
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skal i løpet av 2026 lansere en plan for å sikre at Norge har nok og riktig helsepersonell fram mot år 2040. Helseministeren har invitert alle partiene på Stortinget til å delta i arbeidet med denne planen, for å sikre et bredt politisk flertall for tiltakene som skal til for å nå målet om å sikre tilstrekkelig og kompetent helsepersonell de neste 15 årene. Det forventes at planen vil inneholde konkrete tiltak og tallfestede effekter, basert på innspill fra blant annet de ansatte i helsesektoren.
Modeller for framtidens helsevesen
Innen 1. november 2026 skal Helsereformutvalget levere sin rapport til helseministeren. Dette utvalget ble nedsatt i august 2025, etter at et flertall på Stortinget ønsket endringer i hvordan helsetjenesten er organisert. Utvalget skal utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en mer integrert og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste i Norge. Mandatet omfatter også en vurdering av hvordan ansvar og oppgaver bør fordeles mellom kommunale og fylkeskommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, samt hvordan samarbeid med private aktører kan struktureres på en hensiktsmessig måte.
Innovasjon- og samskaping
Høsten 2024 ble Innovasjons- og samskapingsutvalget nedsatt. Dette arbeidet ble først varslet i forbindelse med eldrereformen «Bo trygt hjemme», og utvalget skal legge fram sin innstilling innen sommeren 2026. Utvalget skal komme med innspill til hvordan samskaping og innovasjon kan benyttes i utviklingen av nye og bærekraftige løsninger. Utvalget skal også komme med forslag til hvordan man kan utvikle samskaping og samarbeid horisontalt mellom helse- og omsorgstjenestene og øvrige etater, organisasjoner og virksomheter, samt mellom ansatte i helse- og omsorgstjenestene, brukere, pårørende og frivillige. Utvalget skal i særlig grad vurdere nye løsninger, samvirketiltak og samarbeidsmodeller mellom det offentlige og frivillige og ideelle organisasjoner.
Egenandelen
Egenandelen for offentlig helsehjelp som lege, poliklinikk og blå resept-medisiner er uendret fra 2025 og utgjør kr. 3.278,- før man oppnår frikort. Arbeiderpartiet ønsket en prisjustering på egenandelen i henhold til generell prisvekst, men fikk ikke flertall for dette i budsjettforhandlingene.
Det nye fra og med i år er at man skal betale kun en egenandel på 60 prosent av varens kostnad, men maksimalt kroner 400,- per totale utlevering og ikke per vare. Det betyr at hvis du for eksempel tar ut en vare fra apoteket på blå resept som koster kr. 500,- skal du betale 60 prosent av dette i egenandel, altså kr. 300,- Men hvis du tar ut to eller flere varer samtidig på blå resept skal du uansett kun betale maksimalt kr. 400,- totalt i egenandel. Personer som bruker en rekke folketrygdfinansierte medisiner hadde tidligere store egenandelsutlegg i årets første måneder, men oppnådde ganske raskt frikort. Med de nye reglene vil man bli skjermet mot å få store egenandelskostnader på kort tid, men vil til gjengjeld bruke lengre tid på å oppnå frikort.
Skattefradrag for sykdomsutgifter
Det er kun personer som fikk særfradrag for store sykdomsutgifter i 2010 og 2011 og etterfølgende år som fortsatt kan kreve særfradrag for store sykdomsutgifter. For disse personene kan sykdomsutgifter på minst 9180 kroner trekkes fra inntekten. Man kan trekke fra hele beløpet, ikke bare det som overstiger 9180 kroner, men man vil bare bli godskrevet for 67 prosent av beløpet. Ordningen ble i praksis faset ut ved at myndighetene lot eksisterende mottakere beholde fradraget, mens nye søkere ble stengt ute fra og med 2012. Dette bidro til å avvikle særfradraget uten omfattende protester. Men, dette har ført til en svært urettferdig ordning der en liten gruppe har kunnet nyte godt av betydelige skattefradrag i mange år, mens andre med tilsvarende – eller større – sykdomsutgifter ikke har rett på noe fradrag i det hele tatt.
