Helsereformutvalget – viktige veivalg som angår oss alle

Leder for helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe, reagerte sterkt på at dette temaet var blitt en del av utvalgets arbeid, noe som førte til at hun tidligere i år stilte et skriftlig spørsmål i Stortinget der hun spurte om regjeringen mener at Helsereformutvalget skal bruke tid og ressurser på å utrede en modell der alle må ha egen helseforsikring. Helseminister Jan Christian Vestre svarte følgende på spørsmålet: «Det er bra at det er pågående debatt om enkeltmodeller, og selv om jeg ønsker å avvente utvalgets samlede vurderinger og anbefalinger er det lite sannsynlig at denne regjeringen vil foreslå en forsikringsbasert tjeneste.»

Helsereformutvalget ble nedsatt av regjeringen 29. august 2025 for å foreslå modeller som kan sikre en mer sammenhengende, bærekraftig og helhetlig helse- og omsorgstjeneste i Norge. Utvalget skal levere sin endelige rapport 1. november 2026, og det er bredt sammensatt med kompetanse fra kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, juss, økonomi, teknologi, næringsliv og omstilling. Det ledes av Gunnar Bovim, som er tidligere leder av Helsepersonellkommisjonen.

Bakgrunnen for utvalget
I følge regjeringen er det en rekke faktorer i det norske samfunnet som gjør det nødvendig med en ny helsereform. Regjeringen har spesielt trukket fram at befolkningen blir eldre, slik at behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Samtidig blir arbeidsmarkedet strammere, noe som igjen fører til at det blir vanskeligere å rekruttere nok helsepersonell. En aldrende befolkning fører også til mer sammensatte behov som går på tvers av nivåer og fagområder. Samtidig kommer nye behandlingsmetoder og ny teknologi på markedet i stadig større fart. Dette gir store muligheter, men det har også en kostnadsside som kan fortrenge nødvendig helsehjelp på samfunnsnivå.

Kommunens rolle
Kommunenes Sentralforbund (KS) understreker i et innspillsbrev til kommisjonen  at kommunene må ha en tydelig og sentral rolle i framtidens helsetjeneste, med bedre samhandling, klarere ansvarsdeling og sterkere digital og kunnskapsmessig infrastruktur.

KS påpeker også at helse- og omsorgstjenestene står i en alvorlig bærekraftsutfordring med økende behov, mangel på personell og strammere økonomi. Samhandlingen mellom kommuner og sykehus fungerer for dårlig, og økt spesialisering i sykehusene gjør tjenestene mer fragmenterte. Kommunene blir pålagt stadig mer komplekse oppgaver, uten at det følger med tilsvarende ressurser eller handlingsrom. Blant annet opplever kommunene at de får ansvaret for flere og sykere pasienter som er tidlig utskrevet fra sykehus, de opplever også en kraftig vekst i yngre brukere med omfattende behov, og de opplever at statlige krav og tilsyn begrenser lokale prioriteringer.

Forsikringsordninger
Mandatet til Helsereformutvalget sier eksplisitt at utvalget skal legge til rette for bred offentlig debatt. Privat helseforsikring er et tema som engasjerer mange, og som tydelig illustrerer ulike veivalg for framtidens helsetjeneste, flere aktører mener at det derfor ikke er unaturlig at utvalget også ser på denne modellen. Samtidig er dette ikke en modell som utvalget er forventet å foreslå.

En ny europeisk studie fra NTNU viser at økt bruk av private helseforsikringer henger sammen med dårligere helse i befolkningen over tid. Det er særlig  personer med lav utdanning som får dårligere helse, noe man antar henger sammen med at disse ikke har råd til å kjøpe seg de beste forsikringene, og dermed ikke får benyttet seg av mange av helsetjenestene. Forskerne har analysert data fra over 300 000 personer i 20 europeiske land mellom årene 2002 og 2022.

Studien undersøker to mulige effekter av private helseforsikringer:

1. at de kan avlaste det offentlige helsevesenet
2. at de trekker ressurser bort fra det offentlige og dermed svekker det

Resultatene støtter det siste punktet. I land der private helseforsikringer har økt, rapporterer folk med lav utdanning oftere om dårlig helse. Forskerne konkluderer med at de negative effektene for befolkningen samlet sett er større enn fordelene for dem som har slik forsikring.

Den forsikringsmodellen som Helsepersonellutvalget først og fremst ser på, er den nederlandske. Denne helseforsikringsordningen bygger på en obligatorisk, privat, men også sterkt regulert helseforsikring for alle som bor eller arbeider i landet. Alle må kjøpe en standard grunnforsikring fra et privat forsikringsselskap, men selskapene er pålagt å tilby samme minimumsdekning til alle, og kan verken avvise kunder eller ta høyere premie basert på den enkeltes helsesituasjon. Ordningen har en tydelig offentlig styring for å sikre solidaritet, kostnadskontroll og likeverdig tilgang til helsetjenester. Samtidig brukes konkurranse som virkemiddel for å fremme kvalitet og effektivitet.

Finansieringen i den nederlandske ordningen kommer både fra individuelle premier, inntektsavhengige bidrag og statlige tilskudd, samtidig er barn under 18 år fullt ut dekket av staten. Grunnforsikringen dekker fastlege, sykehusbehandling, psykiatri, medisiner og deler av hjemmebaserte tjenester, mens innbyggerne kan kjøpe tilleggsforsikringer for blant annet tannbehandling og fysioterapi. Fastlegene i Nederland fungerer som portvakt til spesialisthelsetjenesten, slik vi kjenner det fra Norge. Langtidspleie og omsorg er imidlertid skilt ut i en egen nasjonal ordning og finansieres ikke gjennom den private forsikringen.

Stor betydning for framtidens tjenster
Helsereformutvalgets arbeid ventes å få en stor betydning for hvordan ansvaret fordeles mellom stat, kommuner og private aktører i årene som kommer. Når utvalget legger fram sine anbefalinger i november, vil det gi et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre politiske debatten om hvordan Norge best kan sikre en bærekraftig, rettferdig og helhetlig helsetjeneste for hele befolkningen.

Er du ikke medlem?

LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem!  Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.

Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding