Forslag til forskrifter i forbindelse med samhandlingsreformen har vært på høring og LOP har sendt sin uttalelse etter grundig forarbeid i Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)s eget Helse- og omsorgsutvalg og vedtak i sentralstyret. LOP mener at at reformen vil ha stor betydning for vår målgruppe og leverte en uttalelse som må ses i sammenheng med uttalelsen som ble avgitt i forbindelse med selve lovforslagene for å oppnå forbedringer gjennom forskriftene.
LOP er fornøyd med ny definisjon av sykehjem som dermed kommer inn under pasientskadeloven. Men LOP er bekymret på flere punkt. Bekymringene gjelder eksemplevis for at nedbyggingen av geriatriske avdelinger kombinert med kortere liggetid vil kreve opprusting av rehabiliterings- og pleiehjemstilbud. Dette finner ikke LOP at det er rom for i samhandlingsreformen. Følgelig anbefales b at mindre og mer perifere sykehus opprettholdes. LOP anbefaler videre lenger diagnostiseringsperiode enn foreslått i forbindelse med utskrivning av pasienter fordi eldre ofte har sammensatte sykdommer. LOP ønsker bedre utredning av kommunal medfinansiering av forbruk av spesialisthelsetjenester og øremerking av de statlige midlene slik at de også kommer de eldre til gode. LOP er bekymret for personvernet ved eventuell endring i Norsk pasientregisterforskrift og stiller krav til hvem som skal få tilgang. Krav til koordinator i kommunal sektor er også nødvendig, skriver LOP i høringsuttalelsen. For øvrig advarer LOP mot at institusjoner kan disponere kontantytelser fra folketrygden og støtter det forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet om å avskaffe denne ordningen. Avslutningsvis stiller LOP spørsmål ved innføringstakten i samhandlingsreformen
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrifter til samhandlingsreformen med frist 6. oktober 2011.
Samhandlingsreformen: Uttalelse om forskriftforslag
Utgangspunktet er den eldre brukeren og pensjonister, videre at det dreier seg om omfattende endringer i helse- og omsorgstjenesten og at reformen vil ha stor betydning - ikke minst for vår målgruppe. Landslaget for offentlige pensjonister har uttalt seg til lovforslagene som gir grunnlaget for reformen. Det er naturlig å følge opp synspunkter fra denne uttalelsen i den utstrekning det kan være mulig å oppnå forbedringer gjennom forskriftene etter at Stortinget har vedtatt lovverket.
-
Eldre pasienter - nedbygging av sykehussenger
Eldre pasienter har ofte flere sykdommer samtidig. Diagnostikk og behandling kan derved bli mer komplisert og kostbar enn for yngre pasienter. Dessverre ser vi at eldre pasienter alt for ofte blir satt på behandling uten en tilstrekkelig utredning. Feilbehandling og uønskede bivirkninger av medikamenter er ofte resultatet. Vi stiller spørsmålet om kommunene har tilstrekkelig kompetanse, kvalitativt og kvantitativt, til de krav samhandlingsreformen stiller. Det er et tankekors at det ikke finnes noen spesialist i geriatri utenfor de store helseinstitusjoner i dag og at utdanningskapasiteten er lav.
Den nedbygging av sykehussenger som nå skjer, også ved geriatriske avdelinger, sammen med kortere liggetid, vil kreve en opprusting av både rehabiliterings- og pleiehjemssenger samt personell til disse. Vi kan ikke se at samhandlingsreformen har tatt høyde for dette. For å kompensere for dette, satser våre myndigheter på teknologisk utvikling. Den teknologiske utvikling er formidabel og vil komme pasientene til gode, men når kommer den? Den nye teknikk er meget kostbar og for å bruke den kreves spesialkompetanse. Denne know-how må også utvikles og vil også bli kostbar. Det er trolig at mye av den nye teknikk må sentraliseres for å utnyttes best mulig. Vi vil få en forandring i pasientklientellet. Hvor skal de såkalte "enkle" pasienter behandles? Man kunne med fordel bevare våre mindre og perifere sykehus for disse pasienter. Kommunene kommer sannsynligvis i liten grad til å få glede av den tekniske nyvinning.
-
Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Det legges opp til at spesialisthelsetjenesten skal ha ansvar for vurdering og varsling til kommunen om tidspunkt for utskrivning i de tilfellene det er behov for at pasienten utskrives til kommunal institusjon. Det er bra at det legges opp til et godt system for dette, men vi mener at det lagt opp til for kort diagnostitseringsperiode i §3 a og b på 24 timer. LOP foreslår 48 timer. Eldre som legges inn, har ofte flere typer sykdommer som bør analyseres til dels av flere avdelinger før behandling fastsettes og utskrivninggsdato kan bestemmes. Bet betyr at §4 etter vår oppfatning kan være bedre tilpasset eldres behov.
-
Ny forskrift om kommunal medfinansiering
Det forutsettes at kommunen skal finansiere 20% av egne innbyggeres forbruk av spesialisthelsetjenester innen somatikk. Denne prosenten kan tydeligvis endres, og departementet kan fastsette nærmere avgrensning av somatiske pasientgrupper som skal omfattes av ordningen. Vi mener at planleggingen av denne ordningen er kommet for kort til at den raskt kan settes ut i livet. Dette vil særlig kunne gå utover eldre mennesker. Det kan føre til at kommuner prioriterer sparing, og ikke sørger for nødvendig innleggelse av den eldre målgruppa.
-
De økonomiske overføringene
Vi er bekymret for at de økonomiske rammene som det legges opp til, vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta de behovene som de eldste i samfunnet har bårde i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. (Kommunal ramme forslås i 2012 økt med 560 mill. kr og kommunenes frie inntekter økt med 4,2 mrd. kr som overføres fra spesialsthelsetjenestens nåværende bevilgning. Totalt utgjør dette 11-12 mill. kr til en gjennomsnittskommune med 12-13.000 innbyggere, men kriteriene i rammeoverføringssystemet kan gi noe variasjon fra kommune til kommune.) Vi mener at øremerking av midlene er nødvendig i en overgangsperiode slik at en sikrer at midlene i kommunene mottar blir brukt til formålet i samhandlingsreformen.
-
Endringer i Norsk pasientregisterforskrift
I tillegg til det som er dagens formål leggess det opp til at registeret skal danne grunnlag for kommunal medfinansiering og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter. Selv om det i forskriften forutsettes at det ikke skal utleveres opplysninger med direkte personidentifiserbare kjennetegn, er vi bekymret for at dette kan føre til at taushetsbelagte opplysninger kan slippe ut. Norsk pasientregister skal utlevere data til Helsedirektoratet til gjennomføring av drift og utvikling. Vi forutsetter at de som skal få tilgang til opplysninger er helsepersonell som det er stilt kompetansekrav til.
-
Endringer i forskrift om individuell plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen, og i forskrift om habilitering og rehabilitering
Det er svært viktig for den eldre brukergruppa at pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan, og at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk behandling og rehabilitering skal sikres dette. Vi støtter at det foretas presiseringer i disse forskriftene og er gjennomgående enig i tilleggene som foreslås.
Men det står i forskriften om koordinator at koordinator i spesialisthelsetjenesten bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når dette anses hensiktsmessig og forsvarlig. Til den kommunale koordinator stilles det ikke noe bestemt kompetansekrav. Vi mener at det bær stilles krav også i kommunal sammenheng, og det bør stå at koordinator i spesialisthelsetjenesten skal være lege eller sykepleier.
-
Forslag til forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon
Det er bra at begrepet institusjon defineres, da det har vært noen uklarheter og dermed ulikheter kommuner i mellom på dette punktet. Sykehjem defineres som institusjon på lik linje med spesialisthelsetjenesten og kommer dermed inn under pasientskadeloven. Vi slutter oss til forslaget. Videre skal helsepersonelloven gjelde for det som er å anse som helsehjelp i institusjonen.
-
Institusjonenes disposisjonsrett til pasienters økonomi
Det foreslås opphevet at institusjonene skal kunne disponere kontantytelser fra folketrygden til pasienter under opphold i institusjon. I dag er det fire forskrifter om dette, og det foreslås primært at disse oppheves, sekundært at reglene samles i en forskrift. Dette gjelders pasientens private økonomi, og bør være en privat sak for pasienten, pasientens pårørende eller verge når dette er nødvendig. Vi slutter oss til det primære forslaget.
Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble framlagt av Regjeringen ia pril, vedtatt av Stortinget før sommerferien i år, og forskriften er på høring med frist 6. oktober. Vi mener at iverksetting fra førstkommende nyttår er at altfor tidlig tidspunkt. Det trengs bedre tid til forberedelser både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det planlegges i mange små og mellomstore kommuner interkommunalt samarbeid som er nødvendig for å få intensjonene i reformen til å fungere. Dette er ikke utprøvd i tilstrekkelig grad, og det tar mer enn noen måneder for å få planlagt og vedtatt de økonomiske og forvaltningsmessige forholdene rundt dette. I forslaget går det dessuten fram at flere forhold vedrørende forskrifter ikke er endelig avklart. Forskrift om kvalitetsforbedring skal f.eks. komme først senere og det annonseres en stortingselding i løpet av 2012.
