Høring av NOU 2021:11» Selvstyrt er velstyrt.

Utvalget sitt mandat, var å utrede, vurdere og fremme forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse kan utformes, slik at ordningen oppnår målene om: likeverd, like muligheter, like muligheter uansatt bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede, gode arbeidsforhold for assistenter og bærekraft i ordningen.

Ordningen skulle defineres som et likestillingsverktøy, og ikke som en helseordning. Utvalget skulle se på hvordan BPA kan innrettes for å sikre deltakelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Utvalget skulle også vurdere hvordan BPA fungerer som likestillingsverktøy for barn og unge. Videre skal de vurdere grenseflatene mot andre offentlige tjenester. Det skulle ligge til grunn at ordningen fortsatt skal være et kommunalt ansvar og at ordningen skal være økonomisk bærekraftig over tid.

Utvalgets 13 medlemmer er delt i synet på grunnleggende spørsmål, knyttet til fremtidig organisering og regulering av ordningen jfr. kap. 1, side 17. Det som i utredningen presenteres som «utvalgets helhetlige forslag» er det forslaget som flest utvalgets medlemmer, seks medlemmer, stiller seg bak. Det vil si at noen ganger presenteres utvalgets forslag hele utvalgets syn, andre ganger et flertallssyn. Der hvor utvalgets forslag ikke representerer hele utvalgets syn, henvises det til dissenser.
 

Landsforbundet for offentlig pensjonister (LOP) støtter de funn som er identifisert av utvalget:

• Nåværende BPA ordning er overordnet og begrenset.
• Ordningen gir ikke alltid tilstrekkelig mulighet for selvbestemmelse og ta ansvar for eget liv. Retten til BPA kan føre til uheldige forskjeller mellom de som oppfyller timegrensene og de som ikke gjør det. Og de som har langvarig behov og de som ikke har det. Men har punktvise behov for en assistent mer på f.eks. morgen eller kveld.  Og de som ikke har det.  
• Ordningen omfatter ikke alle arenaer der funksjonshemmede lever sine liv eller nødvendige gjøremål, oppgaver og aktiviteter.
• Det tildeles ikke alltid et tilstrekkelig antall timer til nødvendige gjøremål. Retten til BPA kan føre til uheldige forskjellsbehandling mellom de som har behov for kontinuerlig personlig assistanse på natt og de som ikke har det.
• Oppholdsprinsippet og forskjell i praksis mellom kommuner ved bevegelse over kommunegrenser.
• Retten til BPA fører til forskjellsbehandling mellom de under og over 67 år.

BPA ordningen er i dag et kommunalt ansvar. Kombinasjonen av individuelle vurderinger og faglig skjønn, kan lett medføre både individuelle variasjoner og noe ulik praksis ut fra lokale forskjeller, kulturelle verdier, økonomiske forhold, andre kommunale tjenestebehov, antallet BPA timer som allerede er innvilget, og andre prioriteringer.

Variasjonen kan bli store i vurderingen og avgjørelsen av grunnleggende spørsmål til en ordning som har en stor betydning for en funksjonshemmedes mulighet til å leve mest mulig selvvalgt og selvstendig liv. En avgjørelse kan hemme eller fremme et verdig liv som gir forutsigbarhet, trygghet og rettssikkerhet.

På den ene siden ønsker både funksjonshemmede og myndigheter mest mulig likeverdige tjenestetilbud, uavhengig hvor man bor i landet. På den andre siden er ansvaret for saksutredning og tjenesteyting av BPA lagt til kommunene, og regulert på en måte som gir forholds store rom for kommunalt selvstyre.

Landsforbundet for offentlig pensjonister (LOP), støtter forslaget om å flytte lovgivningen for BPA (personlig borgerstyrt assistanse) ut av helse og omsorgslovgivningen.

Slik ordningen fungerer per i dag, er den i mange tilfeller alt for sterkt knyttet til forsvarlig helsetjenester, og et for lite søkelys på det som var intensjonen med ordningen, sikre den enkeltes selvbestemmelse og likestilling.

BPA må utvikles til en ordning som sikrer respekt for det enkelte menneskes iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet.

Den funksjonshemmede skal selv styre assistansen ut fra hva han/hun trenger, og eventuelt bestemme om det i tillegg er nødvendig med tjenester fra personell med helsefaglig kompetanse. Assistansen begrunnes med det som er forsvarlig og nødvendig, for å realisere rettigheter som likestilte borgere av samfunnet. Assistansen begrunnes ikke i en forsvarlig og nødvendig helsetjeneste. 

Videre støttes følgende punkter:

• «BPA ordningen må forstås som en egen tjeneste med selvstendige formål, og ikke en alternativ organisering av andre tjenester.»
• BPA ordningen skal sikre selvbestemmelse og assistanse på alle livets arenaer og være like tilgjengelig for alle, uansatt hvor i Norge du bor.
• BPA ordningen skal reguleres i en egen lov, uavhengig av helse- og omsorgsloven. Loven skal være forankret i FNs konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) The Committee of the rights of Persons with Disabilities.
• BPA ordningen bør forvaltes nasjonalt, samlet og overføres til staten».