Høring – forslag til tilpasning av ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler

Tjenestepensjonen etterlattepensjon gis i dag enten som bruttopensjon som skal samordnes med den etterlattes egen alderspensjon fra folketrygden, eller den gis som nettopensjon som ikke samordnes men har et lavere nivå enn bruttoytelsen. Bruttoytelsen gis enten med eller uten behovsprøving mot annen inntekt. Hvilken type ytelse en får er avhengig av når avdøde ble medlem, når etterlatte ble født, og når en ble gift. Det foreslås ingen endring i reglene for hvem som havner i hvilken av disse tre kategoriene. Reglene ble sist justert i 2001.

En avgrensning i bruttopensjonen er den såkalte 60%-regelen. Avdødes opptjente alders­pensjon basert på pensjonsgrunnlaget ved dødsfall, og etterlattes egen alderspensjon fra tjenestepensjonen, summeres. Blir summen av etterlattes alderspensjon i tjenestepensjonen pluss etterlatte­pensjon mer enn 60 prosent av ovennevnte sum av begge alderspensjonene, skal det over­skytende trekkes fra etterlattepensjonen. Det kan lett skje siden 36,5 prosent ofte er høyere enn alderspensjonens prosent av pensjonsgrunnlaget. I tillegg vil den behovs­prøvde brutto etterlattepensjon kunne reduseres ut fra faktisk og forventet annen inntekt.

Endringer i samordningen med folketrygden for de som er født 1954 eller senere

Det foreslås nye samordningsregler for de med brutto etterlattepensjon fra tjenestepensjonen som mottar egen alderspensjon fra folketrygden, når denne gis helt eller delvis etter nye beregningsregler, dvs. beholdningsbasert folketrygd. Det er tidligere vedtatt regler for samordning med etterlattepensjonen for de som mottar folketrygd fullt ut etter gamle regler, dvs. født før1954, men det er hittil ikke laget samordningsregler for de med folketrygd helt eller delvis ut fra de nye opptjeningsreglene i folketrygden.

Forslaget er at de som er født 1954 og senere og har brutto etterlattepensjon fra tjeneste­pensjonen sammen med alderspensjon fra folketrygden skal få en todelt beregnet samordning. Bruttopensjonen skal multipliseres med den andelen som gammel opptjeningsmodell utgjør av samlet folketrygd (9/10 for 1954-kullet, 8/10 for 1955-kullet og videre til det blir null for 1964).  Det framkomne beløpet sam­ordnes så med den delen av folketrygden som gis etter gammel modell. Den resterende andelen av brutto­pensjonen omdefineres til netto ektefellepensjon uten samordning.

For de født 1964 og senere vil andelen med ny folketrygd bli på 100 prosent. For disse kullene vil dermed bruttopensjonen telle null, og hele beløpet gis som netto etterlattepensjon uten samordning.

Høringsnotatet gir minimalt med informasjon om hvordan virkningen av forslagene påvirker de ulike mottakergruppene. Det nevnes at det normale er å anslå effekten av endingsforslag ved å sammenlikne med ytelsesnivåene dersom endringene ikke finner sted.  En videreføring med full samordning vil kreve at det utvikles nye samordningsregler for den beholdnings­baserte andelen av folke­trygdens alderspensjon. Det finner en for komplisert til at en legger fram slike beregninger. Det sies videre at om en skulle foreta slike alternative beregninger ville dette gi lite treffsikre resultater.

Dette er lite overbevisende. Beregningsreglene for nye opptjeningsopplegg i folketrygden er minst like enkle som beregninger basert på de gamle opptjeningsreglene. Vanskelig å forstå at dette skulle gi lavere treffsikkerhet enn for alle øvrige analyser som analyserer utviklings­trekk for framtidige år.

Det virker derfor som en ikke ønsker at høringsnotatet skal vise hvilke effekter forslagene får for de ulike grupper av ektefellepensjonister, sammenliknet med en videreføring av dagens system. En er mer opptatt av å begrense arbeidsmengden i departementet og hos leveran­dørene enn en er av å belyse effektene for mottakerne av ektefellepensjon. En slik praksis er godt på siden av intensjonene i gjeldende utredningsinstruks.

En uformell kommunikasjon med et par av leverandørene gir heldigvis et par holdepunkter.

For de med behovsprøvd bruttopensjon vil dagens samordnings- og avkortningsregler bringe utbetalingene ned mot et beskjedent nivå. Her blir det positivt at deler av bruttopensjonen konverteres til nettopensjon som verken skal samordnes eller avkortes. For denne gruppen antas det at effekten av endringsforslaget vil være positiv for de fleste men ikke for alle.

For de med ikke-behovsprøvd bruttopensjon blir bildet motsatt. Her vil en konvertering av en andel av pensjonen til nettopensjon føre til en klar reduksjon i ytelsesnivået, selv når netto­satsen økes fra 9 til 18 prosent.

Ytelser før og etter 67 år

Ytelsene fastlegges ved uttak og videreføres ved de årlige reguleringene. Uttak kan tas fra en fyller 62 år. Venter en til en er 67 år vil alle årskull fra1963-kullet av ha en folketrygd beregnet 100 % etter ny beholdningsbasert metode, og hvor dermed etterlattepensjonen fullt ut konverteres til nettopensjon (0/10 til brutto og 10/10 til konvertert netto).

Det er bare for uttak før 67 år at årskullene fra 1954 av vil ha sin folketrygd dels etter nye og dels etter gamle regler. Det er derfor bare slike uttak som vil medføre at deler av brutto­pensjonen samordnes etter gammel modell og deler konverteres til nettopensjon uten samordning.

Det er bare for uttak før 67år at den ikke-behovsprøvde bruttopensjonen konverteres til nettopensjonen på 18 % av pensjonsgrunnlaget mot i dag 9 %. For uttak ved alder 67 og senere skal en fortsatt bruke dagens sats på 9 prosent. Det fører til at de med ikke behovs­prøvd etterlattepensjon vil komme merkbart svakere ut dersom de tar ut pensjonen ved alder 67 eller senere.

I hørings-notatets ordinære kapitler omtales 18-prosentsatsen som om den skal gjelde alle bruttopensjonens konverteringer til nettopensjonen. Det er bare i forslaget til lovendring i høringsnotatets kapittel 7 at det går fram at dette bare skal gjelde ved uttak før 67 år. Dermed er det mindre sannsynlig at forslaget gir en samlet gevinst for de med ikke- behovsprøvd nettopensjon.

Oppsummering

LOP finner det kritikkverdig at departementet legger fram et høringsnotat med viktige endringsforslag uten at det presenteres beregninger som viser hvordan de ulike grupper av berørte pensjonister vil merke konsekvensene. Argumentet om at en unnlater å gjøre slike beregninger er at en finner dette komplisert. Det er vanskelig å se at å sette opp samord­ningsregler ut fra ny folketrygdsmodell er mer komplisert enn for gammel modell, snarere motsatt. Vi mener det er en klar stil at en vil spare seg selv og de aktuelle leverandører for denne typen arbeid, og prioriterer dette hensynet framfor hensynet til pensjonsmottakerne og deres organisasjoner.

Vi har, etter uformell kommunikasjon med faglige miljøer, fått et bilde av hvordan forslagene til høringsnotatet må forventes å virke.

• For de med netto ektefellepensjon vil forslaget neppe innebære endringer i ytelsen.

• For de med behovsprøvd bruttoytelse i dag vil forslaget for mange (de fleste?) føre til en forbedring, mens en del vil komme dårligere ut.

• For de med ikke-behovsprøvd bruttoytelse i dag vil forslaget føre til en betydelig reduksjon i samlet ytelsesnivå, selv med en økning av satsen for konvertert nettoytelse økes fra 9 til 18 prosent, gitt at ytelsen tas ut før fylte 67 år.

• For de som tar ut ytelsen ved 67 år eller senere vil hele ytelsen være netto. Slik lovforslaget er formulert skal en her beholde dagens nettosats på 9 prosent. Det gjør at ytelsesnivået blir kraftig redusert for denne gruppen.

Vi finner disse endringene for dårlig utredet og uten beregninger som beskriver effektene av forslagene. Vi ber derfor om at en setter i gang slike analyser, og sender resultatet ut på ny høring når dette foreligger.