Høringsnotat ASD: Forslag til utfasing av forsørgertillegg til alderspensjon i folketrygden

Det foreslår en gradvis avvikling av ektefelletillegg og barnetillegg i folketrygden. Dagens ordning er at slike tillegg gis for de som har gammel folketrygd. De som er født fra 1963 av har ny beholdningsbasert folketrygd og får ikke disse tilleggene. Regjeringen er ikke villig til å videreføre slike tillegg i den nye folke­trygden, og vil i stedet fase ut tilleggene for de som er født før 1963. Begrunnelsen virker tynn, dette må oppfattes som et rent innsparingstiltak uten legitim begrunnelse.

Ektefelletillegg

 

Tillegget gis til alderspensjonister over 67 år med 100 % uttak og tilsvarende til offentlige AFP-pensjonister født før 1963. Tillegget utgjør 25 % av minste pensjonsnivå høy sats, som i dag blir 47 855 kroner. Tillegget gis ikke når ektefellen har egen inntekt over 1 G eller egen uføretrygd, alderspensjon, AFP. Blir samlet inntekt inkl. pensjon mer enn 1,6683 ganger minste pensjonsnivå høy sats, dvs..319 349 kr, avkortes tillegget med 50 % av det som overstiger dette fribeløpet. Er samlet inntekt 415 000 kroner eller mer vil dermed hele tillegget falle bort.

 

Departementet foreslår at ektefelletillegget avskaffes gradvis for årskullene fra 1954 til 1962, og at en ikke etablerer en slik ordning for de som er født 1963 eller senere.

 

Det har tidligere vært et tilsvarende ektefelletillegg i uføretrygden, som ble avskaffet i 2015 da uførepensjonen ble endret til uføretrygd.

 

Det argumenteres med et prinsipp om at folketrygdens ytelser i størst mulig grad bør være individuelle. Dette prinsippet begrunnes ikke, det  gis i dag en rekke ytelser hvor det er tas hensyn til den sosiale situasjon.

 

Så påstås det at ektefelletillegget "ytes til forsørgelse også av personer i yrkesaktiv alder som i utgangspunktet kan forsørge seg selv". Det vises ikke til data som underbygger en slik påstand. Det er dessverre en gjennomgående tanke i departementet at trygdemottakere selv  velger å ikke arbeide, og at å kutte ytelsene derfor skulle bidra til at de skaffet seg en jobb. I svært mange tilfeller er det ikke slik at det står tilgjengelige arbeidsplasser åpne. Påstanden om at mange velger å være hjemmeværende pga. ektefelletillegget virker udokumentert.

 

Minste pensjonsnivå med særskilt sats for de som forsørger ektefelle over 60 år

 

Alderspensjonister som er født før 1954 og fyller vilkårene for ektefelletillegg (dvs. forsørger ektefelle over 60 år) får et minste pensjonsnivå på 297 955 kr som er høyere enn høy sats på 191 422 kr. Høy sats gjelder for enslige og for de som bor sammen med ektefeller med inntekt under 2 G.

 

De som er født fra 1954 til 1962 har i dag en pensjonsytelse hvor ytelser beregnet ut fra gamle regler for hvert år reduseres med 10 %. Regjeringen vil ikke innføre særskilt sats for forsørger i de nye reglene. Det gjør at ordningen reduseres med 10 % per år fra 1954 til 1962 og faller helt ut fra 1963 av. Det argumenteres med at ektefellene vil kunne søke arbeidsledighetstrygd og supplerende stønad, det sistnevnte er en tidsbegrenset støtte til de med kort botid. Det vil bare gjelde for en mindre andel av de som i dag mottar særskilt sats for forsørger.

 

Vi ser ingen grunn til å fjerne den særskilte satsen for de som forsørger ektefelle over 60 år med inntekt under 2 G. Innsparingsbehovet til staten bør underordnes utjevnende hensyn.

 

Barnetillegg

 

Reglene er parallelle til reglene for etterlattetillegg,  men gis ikke til AFP-mottalere i offentlig sektor. Tillegget gis ikke når barnet har inntekt over 1 G. Barnetillegget utmåles til 20 % av minste pensjonsnivå høy sats, dvs. 38 424 kroner, for hvert barn pensjonisten forsørger. Inntektsprøvingen inkluderer begge foreldrene dersom barnet bor hos begge. Ytelsen justeres da mot samlet inntekt for foreldre og barnet, hvor inntekten til den andre forelderen som bor sammen med barnet reduseres med 1 G. Fribeløpet settes til også her til 1,6683 ganger minste pensjonsnivå høy sats, dvs.319 349 kr, men tillegges 38 424 kroner per barn. Tillegget blir redusert med 50 prosent av samlet inntekt ut over fribeløpet.

 

Departementet foreslår at barnetillegget avskaffes gradvis for årskullene fra 1954 til 1962, og at en ikke etablerer en slik ordning i ny folketrygd. Det argumenteres med et prinsipp om at folketrygdens ytelser i størst mulig grad bør være individuelle. Dette begrunnes ikke, det er en rekke ytelser  i dag hvor det er naturlig å ta hensyn til den sosiale situasjon.

 

Barnetillegget i uføretrygden videreføres. Notatet peker på at alderspensjonister som etter det foreliggende forslaget mister barnetillegget kan ha ektefeller som er uføretrygdet og dermed vil ha krav på uføretrygdens barnetillegg. Høringsnotatet finner at ca 2 prosent av de som mister alderspensjonens barnetillegg har ufør ektefelle. Tapet i alderspensjonens barnetillegg vil for disse ugjøre samme beløp som de da vil få i barnetillegg fra uføretrygden.

 

Høringsnotatet har en drøfting av hvorvidt forslaget til endrede ytelser er innenfor kravene til FNs barnekonvensjon. Det vises her til at "Norge oppfyller sine forpliktelser gjennom ordninger som kompenserer for foreldrenes inntektsbortfall". Det er nok riktig i dag. Spørsmålet er om det fortsatt vil være riktig når forslaget om å avskaffe barnetillegget blir gjennomført. De foreslåtte endringene vil helt klart være et inntektsbortfall for foreldrene. Det er intet i høringsnotatet som signaliserer noen form for kompenserende tiltak.

 

Krav om norsk bosted og opphold

 

I en egen proposisjon har departementet foreslått nye krav om bosetting og opphold i Norge for ektefeller og barn som mottar forsørgingstillegg. Dette er til behandling i Stortinget. LOP har ikke inntatt noe standpunkt i denne saken, og den er heller ikke berørt av forslagene i dette høringsnotatet.

 

Om de konkrete forslagene

 

Departementets forslag er at forsørgertilleggene ikke skal videreføres i ny folketrygd. Det betyr at dagens forsørgertillegg utfases i tråd med at gammel folketrygd gradvis avvikles i perioden 1954 til 1962. Det samme gjelder for ordningen med særskilt sats for minste pensjonsnivå for personer som forsørger ektefelle over 60 år.

 

LOP ser ingen fornuftig grunn til disse innstrammingene. Det virker urimelig å redusere ytelsene til de som har viktige forsørgingsbehov. Her bør sosiale hensyn veie tyngre enn departementets generelle innstrammingsbehov. Vi ber om at disse tre avviklingene skrotes.

 

Når det gjelder ektefelletillegget og barnetillegget foreslår departementet egne avviklings­prosesser for å unngå at ytelsene reduseres for brått fra det ene året til det andre. Det lanseres tre alternative forslag til avvikling. Alternativ C gir en brå avvikling, Alternativ B en noe mindre brå, mens alternativ A gir den mest gradvise overgang av disse tre forslagene. I sitt lovforslag legger departementet seg på alternativ B.

 

Å videreføre dagens regler, dvs. at en vil fortsatt kunne få forsørgelsestillegg tom.1962-kullet, vil i følge figur 6 og 7 gi den mest smidige overgangen. Vi ser derfor ingen grunn til å velge et av de tre alternative. Står en fast ved at forsørgingstilleggene ikke skal gis i ny folketrygd, vil den beste løsningen være at en beholder tilleggene etter gammel folketrygd tom 1962-kullet.