Innspill til stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker innspill på følgende tre spørsmål:
1. Hva er de viktigste utfordringene som bør omtales i meldingen?
2. Hvilke tiltak er aktuelle, herunder spesielt hvordan nye samarbeids- og arbeidsformer og teknologisk utvikling kan bidra til et faglig godt og bærekraftig akuttmedisinsk tilbud i hele landet?
3. Er det i det pågående arbeid eller gode eksempler som departementet bør være kjent med?

Landsforbundet for offenlige pensjonister er en organisasjon som er opptatt av eldres behov og gir innspill på spørsmål 1 og 2.

 

Kontakt med fastlegekontoret

Fastlegekontorene inngår i den akuttmedisinske beredskapen.

Sekretæren, er den som mottar henvendelser fra blant annet de eldre pasientene, enten som telefon, personlig oppmøte, eller fra deres pårørende. For sekretæren er viktig å forsøke å sammenfatte hva innringer/fremmøtte/pårørende forsøker å melde. Eldre personer kan være fremmedspråklig, ha nedsatt hørsel, være forvirret, engstelig og dermed problemer med å gjøre seg forstått og oppfatte hva hun/han skal gjøre i situasjonen.

En rolig sekretær hjelper innringer til å bli trygg. Det er til hjelp for sekretæren om hun/han kan bruke en utarbeidet mal, slik at alle nødvendige spørsmål blir stilt og besvart. Svarene noteres. Under spørsmålstillingen må det vurderes om det skal ringes 113. Når det er nødvendig, involveres fastlegen evt. en annen lege på kontoret.

Innringere til fastlegekontorene opplever flere steder, at det tar svært lang tid før de får svar når de ringer i telefontiden. I påvente av kontakt med legekontoret, må det komme frem at det er lang ventetid, og en henstilling om å ringe 113 ved alvorlig akutt sykdom.

Fastlegekontorene har i dag ikke kapasitet til å avlaste legevaktene. Men med en omorganisering/oppgradering, vil det være mulig? Da må det ansettes flere leger, helsepersonell m.m., og det må gjøres noe med den teknologiske kontaktformen, innringere må få svar, uten å måtte vente. Ved en slik løsning vil legevakten kunne bli avlastet med de henvendelsene som de gir lav prioritet, og pasientene slipper å vente timevis på legevakten.

Vanskelige situasjoner kan oppstå på et fastlegekontor, personalet opplever større trygghet i slike situasjoner, når har deltatt i regelmessige øvelser.

 

 

Første kontakt med legevakt:

Legevakter kan ha timebestilling. Det forebygger at mange personer kommer samtidig. Alle skal ringer inn til legevakten, skal får svar. Innringer blir prioritert etter en hastevurdering av sykdommen, og blir tildelt et klokkeslett når hun/han kan møte. Eldre personer kan ha vanskeligheter med å observere og forklare hva som har skjedd, de kan være fremmedspråklige, engstelige, forvirret, utydelige og ha vanskeligheter med å finne de rette ordene. Det er derfor viktig at de som skal samtale med eldre, har gode språkkunnskaper, ferdigheter i å avklare hva er problemet, fremme løsningsforslag, har gode holdninger og verdier overfor alle innringere. 

Det er kjent i rapport fra Statsforvalteren, at enkelte innringere ikke har nådd frem til den lokale legevakten (14. nov. 2023: Rapport fra tilsyn med Bærum kommune – legevakt og legevaktsentral). Eldre mennesker kan da gi opp og vente lenge, før de tar kontakt igjen. Kanskje vil de vente til neste dag, for å ta kontakt med fastlegen. Det kan få alvorlige konsekvenser. Det kan bli kritisk når telefonsamtaler ikke blir besvart raskt.

Når pasienten møter på legevakten, er det en kort første samtale, og pasienten gis en prioritet. Samtalen må foregå slik at de venter på tur, ikke hører hva som blir sagt. Noen steder brukes farger, for å rangere prioriteten. På enkelte legevakter har pasienter ventet alt for mange timer. Det må tilstrebes at det ikke går mer enn 2 timer, før pasienten får behandling, eller en avklaring om det er hensiktsmessig å fortsatt vente. Kanskje den som venter kunnet ha oppsøkt fastlegen?  

 

Hoftebrudd, en hyppig diagnose hos eldre. Hvordan forbygge delir.

Å. Bøyum:»Forebygging av delirium hos eldre pasienter innlagt med hoftebrudd. Sykepleien Forskning 2013, 8(3):210-218 skriver i sin rapport: «Forekomsten av hoftebrudd er høyest hos eldre over 65 år. Gjennomsnittsalderen for pasienter med hoftebrudd er 80 år. Delirium hos eldre pasienter i sykehus er forbundet med økt morbiditet og mortalitet.

Av eldre over 65 år innlagt på sykehus, er det 10–40 prosent som opplever en tilstand av delir. Delirium er blitt definert som en tilstand av akutt konfusjon som er forbigående, et nevropsykiatrisk syndrom som i særlig grad rammer eldre med redusert funksjonsnivå. Tilstanden blir ofte ikke registrert, og det kan foreligge store mørketall. Noen utskrives fra sykehuset med en forvirringstilstand, og det er særlig disse som viser en overhyppighet med hensyn til sykelighet og dødelighet. Forekomsten av delirium blant eldre pasienter med hoftebrudd er særskilt høy, opp mot 59 prosent.

Ventetid før operasjon av pasienter med hoftebrudd > 65 år er en av kvalitetsindikatorene i spesialisthelsetjenesten. Målet for indikatoren er at disse pasientene skal opereres innen 48 timer, da preoperativ liggetid ut over dette i noen studier viser økt komplikasjonsfare, med blant annet akutt forvirring. Andre predisponerende årsaker til akutt forvirring er smerte, hypoksi, anemi, dehydrering, underernæring, overstimulering av sanseinntrykk, demens og feilmedisinering. Et sentralt tiltak for å forebygge utvikling av akutt forvirring er å begrense smerter. Referanse til Bjøro samt McCaffrey og Locsin».

God skjerming, ernæring, omsorg, kommunikasjon og informasjon er sentralt for å forebygge delirium.  

 

Kompetanse og forutsigbarhet hos personalet:

Høyt arbeidspress – Helsepersonell i akuttmedisinske tjenester tar ofte raske viktige beslutninger som kan ha stor innvirkning på pasienters liv. Flere pasienter håndteres ofte samtidig, og de kan være eldre. De kan vare trege i bevegelsene, må ha hjelp til forflytting. Ha nedsatt syn og hørsel. Noen er også fraværende og har en demens diagnose.

Samlet kan slike arbeidsbelastning over tid være krevende, føre til stress, utbrenthet og andre helseproblemer. For å minske det daglig stresset og på lengre sikt forebygge post traumatisk sykdom, vil det hjelpe om alle ansatte oppleve å være kompetente i forhold til oppgavene, som også omfatter møter med eller behandling av eldre pasienter.

For å være kompetente må personalet jevnlig gjennomgå/repetere grunnleggende akuttmedisin og nyheter, geriatri, relasjonsbygging, hvordan håndtere vold, overgrep, og håndtering av nødnett m.m. Videre er det er også nødvendig med kompetanse innen traumehåndtering, stressmestring, smittehåndtering og behandling av egne stikkskader. 

 Å sette av tid til etisk refleksjon over kasus/situasjoner i avdelingene, kan gi personalet ny kunnskap, og trygghet i tilsvarende situasjoner.

Å gi personalet informasjon og kunnskap om hvilke typer hendelser de kan forvente å møte, gir tryggere møter med pasientene. Regelmessige øvelser, øker også tryggheten i å håndtere uforutsette hendelser, og derav redusere stress.

 

Avvikshåndtering m.m. som læring og utvikling:
For lære av egne feil må det settes av tid til å skrive og å behandle avvik. Ros-analyser kan gi verdifull informasjon. Dessuten er det verdifull læring i klagesaker, antall pasienter som oppsøker legevakten. Disse forholden er også nødvendig for ledelse i videreutvikling av legevakten.

 

Arbeidsmiljø, arbeidstidsordninger og tjeneste kvalitet:
Et godt og forsvarlig arbeidsmiljø vil forebygge sykdom og utbrenthet. Fastlegene har arbeidstid på legevaktene og legevaktsentral. De besitter ofte god allmenn medisinsk- og geriatrikompetanse, som er nyttig for alle. Å bruke gode geriatrikere i opplæring og vedlikehold av kompetanse er nyttig.

Noe av det primære er tilstrekkelige ressurser som kompetent personell og tilstrekkelig utstyr. Personalet vil ha stort utbytte der det er utviklet superbrukere, gjerne også med geriatrikompetanse, som kan veilede dem som trenger det. Det vil redusere arbeidspresset og gi helsepersonell mer tid til å behandle hver pasient, og det vil øke samarbeidet.

 

Oversikt og oppgavefordeling, turnus:
Det forebygger konflikter og stress hvis «ledere» er kompetente ledere, har god oversikt over tjenestene og er gode til å fordele oppgavene.

Bruk av gode turnusordninger som forhandlingsturnus og nyere arbeidstidsordninger som langturnus, sikrer personalet innflytelse.
Når personalet har opplevd traumatiske hendelser, må de tilbys støtte og oppfølging.

 

Smitteregime og retningslinjer for å forebygge yrkessykdom og skader:
Interne retningslinjer må gjøres kjent for alle ansatte, før de begynner i stillingen.  

 

Faktorer i arbeidsmiljøet som det er nødvendig å ha et bevisst forhold:
Fysisk arbeidsmiljø: Noen eldre og sterkt skadde som kommer til akuttmedisinsk behandling, trenger båre, rullestol m.m. For å forebygge helseskader, er det nødvendig å sørge for at helsepersonell har kompetanse innen forflytting og tilgang utstyr som forenkler forflytning og transport av pasienter. Å være i god fysisk og psykisk form vil kunne forebygge sykdom og skader. Tilgang til egentrening, eller i arbeidstiden er smart.

Av og til oppstår arbeidsrelatert sykdom. Da er det viktig å be behandlende lege om å melde arbeidsrelatert sykdom til rett tilsynsmyndighet.