Opptjening av pensjonsrettigheter for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Ved omleggingen av uføreytelsene fra 2015 er det både for folketrygden og for tjenestepensjonen innført en ordning om at arbeidsinntekt ut over en fastlagt inntektsgrense skal medføre reduksjon i uføreytelsen men med bibehold av uføregraden. For folketrygdens del er det samtidig lovfestet regler som knytter opptjeningen av pensjonsrettigheter til utbetalingsgraden og ikke til den formelle uføregraden. Forskriften legger opp til en tilsvarende regel for tjenestepensjonens del.

Det framlagte utkastet til forskrift er i tråd med de reglene som gjelder for folketrygdens del.

LOP har dermed ingen innvendinger til prinsippene i forskriften.

Vi vil samtidig påpeke en del aspekter som gjør at de nye reglene kan få uheldige effekter for en del uførepensjonister som bare mottar uføreytelser fra tjenestepensjonen og ikke fra folketrygden.

Den vedtatte forskriftshjemmelen gjelder både opptjening og medlemskap, i tråd med proposisjonens forslag. Medlemskap er ikke nevnt i høringsnotatet, men reglene kan like fullt få konsekvenser for medlemskapet i SPK med mindre en får etablert regler som sikrer mot dette.

Avkortningsreglenes effekt for uføre med lavere uføregrad enn 50 prosent

Folketrygden har en inntektsgrense lik inntektspotensialet fra restarbeidsevnen pluss 0,4 G. Så avkortes trygden med inntekt over inntektsgrensen multiplisert med kompensasjonsgraden ved full uførhet, mens uføregraden beholdes uendret. Det utbetales ikke trygd når inntekten overstiger 80 prosent av pensjonsgrunnlaget.

SPK-pensjonister får den samme inntektsgrensen på restarbeidsevnen pluss 0,4 G når de i tillegg mottar uføretrygd fra folketrygden. Når en har uføreytelse fra SPK men ikke uføretrygd fra folketrygden, får en ikke tillegget på 0,4 G. Det samme gjelder dersom en i tillegg til tjenestepensjonen får andre folketrygdytelser enn uføretrygd, som f.eks. arbeidsavklaringspenger.

Også for SPK gjelder regelen om at det ikke betales trygd når inntekten overstiger 80 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Når en har uførepensjon fra SPK men ikke folketrygdens uføretrygd (når uføregraden er under 50 prosent), kan en ikke tjene noe som helst ut over restarbeidsinntekten uten å få reduksjon. Skulle en fortsette i den jobben en hadde før uførheten men hvor stillingsbrøken er redusert med uføregraden, vil en få reduksjon i trygden straks jobben får et inntektsoppgjør som er bedre enn G-reguleringen. Har en i utgangspunktet 20 prosent uførhet vil en da få en samlet inntekt som overstiger 80 prosent av pensjonsgrunnlaget, og da faller hele uførepensjonen bort.

Dette er ikke så stort problem i folketrygden, dels fordi en her har tillegget på 0,4 G, og dels fordi laveste uføregrad er 50 prosent. Det er et stort problem for tjenestepensjonister med lav uføregrad.

Hensikten med de nye avkortingsreglene er at en skal kunne prøve seg med økt arbeid uten å risikere å miste uføreytelsen om en av helsemessige grunner må reversere etter en tid. Dette er en viktig del av arbeidslinja. Da er det uheldig at SPK har en så restriktiv praksis at en må være svært forsiktig med å øke arbeidsinnsatsen.

Avkortningsreglene er en sak for seg som forskriften ikke behandler. Det er derfor ikke i denne høringsrunden at en slik diskusjon har sin naturlige plass. Det som er viktig i denne runden er de effekter avkortningsreglene kan få for medlemskapet i SPK.

I loven om SPK heter det at vilkåret for medlemskap er at en er ansatt i statlig virksomhet eller i annen medlemsbedrift, og/eller mottar løpende pensjonsytelser fra SPK. Dersom restarbeidet skjer i en medlemsvirksomhet er dette upåvirket av bortfall av ytelse pga. 80-prosentregelen. Ofte vil en uførhet medføre at en må skifte arbeidsplass, selv når uføregraden er lavere enn 50 prosent. Da kan en ha gradert uføreytelse fra pensjonskassen uten å være ansatt i en medlemsvirksomhet.

Det vil være urimelig drastisk om en person med lav uføregrad ikke bare mister ytelsen men også medlemskapet om en kommer i en situasjon hvor 80-prosentgrensen passeres. Skal en unngå dette må det skrives inn i regelverket at midlertidig avkortning av hele uføreytelsen ikke skal medførebortfall av medlemskap så lenge uføregraden består.

En løsning kan være et tillegg i forskriftens § 3 om at medlemskapet i SPK videreføres også ved null utbetalingsgrad så lenge uføregraden er videreført.

Isak Rosenvold ( sign) Leder

Karin S Woldseth ( sign) daglig leder