Opptrappingsplan for psykisk helse
1. Opptrappingsplan psykisk helse
Landsforbundet for offentlig pensjonister (LOP) støtter fullt ut opptrappingsplanen for psykisk helse.
LOP støtter det felles målet om å utvikle gode tjenester som bidrar til bedre psykisk helse og levekår for kommunens innbyggere. For LOP handler det om eldre personer som har eller utvikler psykisk sykdom.
Eldre personer med behov for psykisk helsehjelp, må også få tilgang til tjenester av god kvalitet, uten lang ventetid, uavhengig av hvor de bor og hvordan de lever og bor. Et godt samarbeid mellom tjenesteutøvere og den psykisk syke, krever både gode fag- og relasjonskompetanser.
Tilstrekkelig økonomi og kapasitet er kritisk avgjørende faktorer for å lykkes!
Et godt samarbeid handler om å arbeide frem en felles forståelse av behov, knutepunkter, og tiltak, og hvem som har ansvar for hva. Alle involverte parter må delta på samarbeidsmøter, enten de er digitale eller fysiske. Pårørende må involveres.
Målet må være: Helsepersonale som arbeider med psykisk syke personer har tilstrekkelig psykisk helsekompetanse. Det må tilrettelegges for at sykepleiere kan ta en master i psykisk helse, helsefagarbeider og andre tilbys å gjennomføre ABC- psykisk helse. Tema innen psykisk helse kan også være tema for lokale kommunale foredrag, og på arbeidsplasser. Etisk refleksjon iblant personalet gir god erfaringslæring.
2.1 Eldre med psykisk sykdom
Eldre personer har alle vært unge en gang. Det er derfor en glede å lese om en opptrapping av lavterskeltilbud innen psykisk helse, også omfatter svangerskapskontrollen, helsestasjon- og skolehelsetjenesten.
For å tilrettelegge for en tilpasset hjelp/behandling, er det er viktig med et tidlig samarbeid mellom kommunens psykiske helsetjeneste og den hjemmeboende eldre med psykisk sykdom.
Alle kommuner må ha et kompetent familiesenter, hvor de tilbyr gratis tjenester til foreldre og barn fra 0 – 18 år, og de må tilby gratis psykiske helsetjenester til personer over 18 år. Videre må de ha ambulant psykisk helseteam.
Det vil være smart å etablere en helsestasjon for eldre, hvor personer med psykisk sykdom er inkludert. De skal arbeide med å forebygge sykdom, skrøpelighet, funksjonssvikt og lettere psykisk lidelser. Det å forebygge psykiske plager og sykdom, kan spare samfunnet for store utgifter
Helsestasjon for eldre bør opprettes i hele landet!
2.2 Boliger for eldre
Når det bygges boliger for eldre, er det viktig at de bygges med fellesrom som egner seg for hyggelig aktiviteter for beboerne. Felles møtesteder er forebyggende for depresjon og annen psykisk sykdom.
2.3 Dagsenterplass eller andre kommunale aktiviteter: Ensomhet blant eldre må forebygges!
Selv om eldre personer med og eller uten psykisk sykdom har kommunale tjenester, er flere av dem ensomme. Noen utvikler depresjon, eller sykdommen de har, forverrer seg. Årsaken er at de kommer seg ikke ut, og får samvær med andre. De er veldig ensomme. Det må derfor satses mer på dagsenterplasser, strikkekafeer, bridgeklubb, grupper som ønsker å bøte fiskegarn, mekke på bil, fysiske aktiviteter m.m. Også digitale tilbud er aktuelt.
Alle eldre med eller uten psykisk lidelse(r) som har ønsker om eller behov for dagsenterplass, må få tildelt en plass. Dagsentere har ofte tilbud om fysisk aktivitet, middagsservering m.m. God ernæring og samvær med andre, forebygger psykisk sykdom og en forverring av den.
3. Samarbeid med fastleger
Det er ikke så uvanlig at personer med psykisk sykdom, uteblir fra timen hos fastlegen. Fastleger har stor arbeidsbyrde, og derav liten kapasitet til å følge opp psykisk syke pasienter. Når uteblivelse fra legetime gjentar seg, bør pårørende eller annen kjent person følge personen til legetimen.
Når psykisk syke plutselig nekter å ta imot nødvendige helsehjelp fra kommunen, kan situasjoner kan bli kritisk, for eksempel ved manglende inntak av forskrevet legemidler. Det må da være enkelt å få faglig hjelp fra fastlege, fagpersonell fra DPS (Distrikt psykiatriske senter), eller med annet nødvendig fagpersonell.
4. Eldre med psykisk sykdom som utvikler demens sykdom
Mindre kommuner har sykehjemsavdelinger for personer med demens, men ingen egen avdeling for personer som er psykisk syke og har en langtkommen demens sykdom. Disse pasientene er ofte urolige og utagerende. Sykehjemmet tilrettelegger med en til en bemanning m.m. Det er nødvendig med mye veiledning fra spesialisthelsetjenesten, som i utgangspunktet er overarbeidet. Dette er noen av de vanskeligste tilfellene personalet på et sykehjem står overfor.
Foruten veiledning fra Spesialisthelsetjenesten og hospitering hos dem, vil informasjon utveksling med regionale kompetansesentre være av verdi.
5. Regionalt kompetansesenter
I Stavanger har de et regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SESAM. De ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning, fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Eldremedisin omfatter fysiske, psykiske og sosialforhold som kan oppstå ved i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser med mer. De reiser ut til virksomheter som har behov veiledning og kurs i sitt distrikt.
Det bør vurderes om å etablere noe tilsvarende for psykisk helse i alle regioner? Eventuelt også vurdere om psykisk helse og sykdom kan inkluderes i etablerte kompetansesentre.
Den 10.10.2023 deltok LOP ved leder av Helse- og velferdsutvalget Jeanne Billehaug på høring på Stortinget om opptrappingsplan for psykisk helse.