Hva og hvordan spiser eldre i 2030?

Sist uke ble en rapport fra Nofima om eldre og mat presentert. Et av de sentrale funnene i rapporten er at både unge og eldre ønsker å spise de samme rettene som de foretrekker og foretrakk som unge.

Nofima er et ledende matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Et av målene med denne studien har vært å identifisere hvilke behov som må dekkes for å sikre at eldre har en sunn og aktiv alderdom slik at de kan få bo hjemme så lenge som mulig. Her er måltider og kvaliteten på maten viktige faktorer.

På Nofinas nettsider finner du en presentasjon av de sentrale funnene i denne rapporten. Noen av disse gjengir vi her:

Hva er på tallerkenen i 2030?
Det blir ingen radikale endringer å finne på tallerkenen for de eldre. Selv om de teknologiske fremskrittene er store, tenker de fleste i tradisjonelle formater og kjente retter. Eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot. De vil kose seg med maten og nyte god lukt, smak og utseende.

Maten vil i økende grad være persontilpasset fra produsentene side og den persontilpassede maten vil kunne tilfredsstiller både individuelle behov og knyttes opp mot nytelse og å bevare helse.

Hvordan kommer maten på tallerkenen i 2030?
For mange eldre vil det fortsatt være en viktig sosial handling å gå til butikken for å handle. Personlig hjelp i butikken bidrar til kosthold tilpasset den enkelte. Samtidig er flere ulike leveringstjenester etablert, med tjenester og mat tilpasset individuelle behov.

Mange har klaget og sett seg lei på lite appetittvekkende kommunale måltider. Dette har kommunene tatt inn over seg. I 2030 leverer de kommunale ordningene mat av høy kvalitet, og en gang i måneden leveres et skikkelig festmåltid.

Hvor og hvordan inntas måltidene i 2030?
Å gå ut å treffe andre, og kanskje spise sammen skårer høyt. Den sosiale lunsjen står sterkt, og unge pensjonister overfører lunsjen fra jobbkantinen til kafeen fordi man føler seg for unge til å besøke eldresenteret.

Fysiske møter og digitale møteplasser vil i 2030 gå litt om hverandre. Kanskje vil det være like naturlig å møtes på en digital plattform som å møtes fysisk, eller så avtaler man en fysisk måltidstreff via en digital plattform.

Kommunikasjon og hjelp i 2030
Digitale løsninger har enda flere brukere, og flere eldre har bedre innblikk i ny teknologi. Smarte boliger er viktig for tryggheten, og de eldre kan klare seg hjemme lenger.

Tenkende kjøleskap som passer på at man ikke handler for mye og gir beskjed når maten nærmer seg utløpsdato er vanlig. Hjelpende roboter er derimot ikke tatt i bruk.

Bærekraft i 2030
I 2030 vil bærekraft være sentralt for hva som er på tallerkenen, og påvirke hvor maten kommer fra. Nye proteinkilder har økt sin markedsandel hos de unge eldre, men har enda ikke etablert seg i mathverdagen til de eldste.