Hva skal til for et lengre arbeidsliv?

Det er en politisk målsetning at flest mulig seniorer skal stå i jobb lengst mulig. Samtidig kan dette bidra med et godt tilskudd til økonomien den dagen man velger å pensjonere seg. Men hva må til for at flere seniorer skal velge å jobbe ett eller flere år utover det de først hadde planlagt?

Hvordan kan arbeidsgiverne legge til rette for at seniorer faktisk ønsker å fortsette i jobben sin litt til? Den nylig utgitte rapporten « Fra hvorfor til hvordan: Aldersbevisst ledelse – hva innebærer det?» som er utarbeidet av forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på oppdrag fra Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, setter fokus på nettopp dette spørsmålet.

Rapporten viser at virksomheter som satser på en aktiv seniorpolitikk både får en bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse, lavere turnover og redusert risiko for å miste nøkkelpersoner. For seniorene gir det mulighet til fortsatt utvikling og en opplevelse av verdi og motivasjon til å stå lengre i arbeid. På samfunnsnivå bidrar dette til flere aktive yrkesår, et mer bærekraftig arbeidsliv og verdifull kompetanseoverføring mellom generasjoner.

For å lykkes med dette er det svært viktig at holdningene til seniorer i arbeidslivet endres. Rapporten peker på relasjonsorientert ledelse som en nøkkel i dette arbeidet. Ved å invitere seniorer til deltakelse, gi dem innflytelse og ta deres erfaringer på alvor, skapes det et arbeidsmiljø preget av tillit og motivasjon. God ledelse blir da ikke bare god personalpolitikk – det blir også god samfunnspolitikk.

SENIORENES ØKONOMI
Tall fra SSB viser at seniorer i gjennomsnitt har bedre økonomi enn de som er yngre, men ulikheten mellom seniorene har økt. En romslig økonomi er ofte knyttet til det å eie egen bolig som er nedbetalt. Hele 88 prosent av seniorene eier egen bolig, samtidig er det en ny trend at mange av disse tar opp nye lån som pensjonister. Som regel er slike låneopptak knyttet til det å flytte til en mer alderstilpasset bolig, eller å tilpasse den boligen man allerede har.

Risikoen for å havne i økonomisk uføre ved låneopptak er høyere for pensjonister enn for yrkesaktive. Renteøkninger må dekkes inn av en gitt pensjonsinntekt, man har ikke valg som for eksempel å bytte til en bedre betalt jobb, ta ekstravakter eller lignende. Oversikter fra inkassobyråene viser at både inkassosaker og antallet betalingsanmerkninger hoper seg opp for eldre over 60 år, dette er også en helt ny trend. Det finnes ikke sikre svar på hva som er bakgrunnen for denne trenden, men enkelte har spurt seg om det kan ha en sammenheng med at de eldre i større grad holder seg aktive og friske, samtidig som de ikke justerer forbruket lavt nok til en pensjonisttilværelse med mindre inntekter. Forbrukerrådet har tidligere pekt på at folk over 60 år er den gruppen som er minst flinke til å føre budsjett over privatøkonomien sin, og har oppfordret seniorene til å endre på dette.

Økonomiske problemer kan føre til både stress, psykiske plager og dårligere fysisk helse. Mange opplever også sosial isolasjon, fordi økonomiske bekymringer begrenser muligheten til å delta i aktiviteter og fellesskap. En presset kommuneøkonomi har mange steder ført til nedlegging av seniorsentre og andre tilbud til eldre. Dette rammer spesielt hard for seniorer med begrenset økonomi som hindrer dem i å kunne delta i aktiviteter og fellesskap med høyere egenbetaling.

Med dette bakteppet kan det være en svært god investering for den enkelte senior sin privatøkonomi og økonomiske handlefrihet å stå noen ekstra år i arbeid. Det kan også bli enklere å tilpasse seg pensjonistlivet, både mentalt og økonomisk, ved å trappe ned yrkeslivet gradvis. Slike muligheter fremheves som en del av en aldersbevisst personalpolitikk i rapporten «Fra hvorfor til hvordan: Aldersbevisst ledelse – hva innebærer det?» der fleksibilitet og muligheten til å redusere arbeidstid fremheves som viktige nøkler til et lengre arbeidsliv.