Hvem skal få hva når ressursene ikke strekker til?
Prioriteringer i helsesektoren er en stadig mer aktuell og vanskelig sak for politikerne våre. Dette nye rådet ble opprettet som en oppfølging av regjeringens prioriteringsmelding fra april i fjor. Statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadl har understreket at prioriteringer skjer hver dag i hele helsetjenesten, og at kriteriene alvorlighet, nytte og ressursbruk skal ligge fast. Du kan lese mer om rådets arbeid HER.
Rådet består av 16 medlemmer fra akademia, sykehus, kommuner, profesjonsorganisasjoner, brukerorganisasjoner, legemiddelindustrien og direktorater, og er ledet av professor Ole F. Norheim.
Regjeringen forventer ikke enighet mellom rådsmedlemmene, men ønsker at rådet skal synliggjøre dilemmaer rundt prioriteringer, og styrke den offentlige samtalen om prioritering. I sitt første møte besluttet rådet å arbeide videre med prioritering i beredskapssituasjoner og prioriteringsutfordringer innen demensfeltet. Mari Trommald fra Kommunenes Sentralforbund (KS) pekte i dette møtet på at beredskapsdebatten må utvides til å omfatte kommunenes ansvar, særlig etter oppdraget om å planlegge for 7000 sengeplasser som skal kunne tas i bruk dersom Norge står i en større krise. På demensfeltet fremhevet Legemiddelindustriens representant at kostnader og gevinster ofte ligger i ulike budsjetter, og at medisinsk innovasjon blir avgjørende for å håndtere den kommende økningen i demenssykdom.
Rådets arbeid må ses i lys av det som mange kaller eldrebølgen, da det er endringen i befolkningsdemografien som man tror kommer til å utfordre alle prioriteringskriteriene i stor grad. En stadig eldre befolkning med sammensatte sykdomsbilder gjør det vanskeligere å vurdere alvorlighet, nytte og ressursbruk på en måte som er rettferdig og bærekraftig. Eldre pasienter har ofte flere samtidige diagnoser, kortere forventet levetid og større behov for koordinert innsats, noe som gjør prioritering mer komplekst enn for den yngre pasientpopulasjonen. Samtidig står kommunene og sykehusene i en historisk arbeidskraftmangel, og pårørende bærer en økende del av omsorgsbyrden, noe LOP også har satt søkelyset på mange ganger.
Det nye rådet for prioriteringer har faglig tyngde, men ingen beslutningsmyndighet – det vil derfor være helt avhengig av at politiske og administrative aktører tar opp de dilemmaene rådet synliggjør. Eldrebølgen blir den største prøvesteinen, den gjør prioriteringer i helsevesenet til en samfunnsrealitet snarere enn en faglig øvelse. Dermed vil store deler av rådets arbeid handle om hvordan Norge skal håndtere en befolkning som blir eldre og sykere, og om hvordan vi som samfunn verdsetter alderdommen i en tid med begrensede ressurser.
Organisasjoner kan bringe innspill til rådet gjennom skriftlige henvendelser, dialog med sekretariatet og ved å foreslå temaer som rådet bør ta opp. Rådet har selv uttrykt at de ønsker å være en åpen arena der fagmiljøer, brukerorganisasjoner og kommunesektoren kan bidra med perspektiver og problemstillinger. Innspill kan bli brukt som bakgrunnsmateriale, eller som forslag til nye saker, eller som del av rådets kunnskapsgrunnlag. Rådet legger stor vekt på at prioriteringsdiskusjoner skal være åpne, inkluderende og kunnskapsbaserte.
LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem! Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.
Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding
Følg oss på Facebook: Facebook
