Hvor lenge skal elsparkesykler få terrorisere fotgjengerne?

Aftenposten skriver at samferdselsminister Knut Arild Hareide i dag har hatt et møte med representanter for kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Drammen for å snakke om denne betente saken.

I morgen skal samferdselsministeren møte aktørene som driver med utleie av elsparkesykler.

Antallet alvorlige ulykker med elsparkesykkel har økt kraftig denne sommeren. Dette er ikke bare dyrt for samfunnet i form av sykehusbehandling, sykmeldinger og eventuelle uføresaker, men også for den enkelte som skades.

Men hva koster folks frykt for å ferdes i gatene? Vi oppfordres blant annet til å handle i byenes sentrumsbutikker for å opprettholde levende byer. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at mange kanskje i enda større grad vil velge å ta kjøreturen til en kjøpesenter, eller handle på nett og få varene levert hjem, når byenes fortau blir ufremkommelige og man kan risikere å få en sparkesyklist i ryggen når som helst. Da trenger man ikke verken være eldre eller ufør for å vegre seg mot en bytur.

Regjeringen Solberg har i strategien  «Flere år – flere muligheter - Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn» lagt stor vekt på fremkommelighet for eldre. Her kan vi lese:

«Framtidens eldre skal kunne bruke mulighetene de har for å delta og bidra. Fysiske hindringer skal, i mindre grad, begrense livsutfoldelsen. Vi må jobbe for å endre holdninger som hindrer deltakelse. Denne strategien er et oppgjør med tanken om at eldrepolitikk bare er omsorgspolitikk. Å skape et aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke sine ressurser. Framtidens eldre vil være sprekere og friskere enn gårsdagens eldre. De både kan og vil delta mer i samfunnet og ha mer makt over eget liv. Et aldersvennlig samfunn er et felles ansvar. Det angår oss alle. Derfor står flere departementer bak strategien – og den favner bredt. Strategien omtaler transport, planlegging av lokalsamfunn, styrking av frivilligheten, åpenhet i arbeidslivet og trygghet i lokalsamfunnet. Den tar for seg hvordan flere eldre kan være en stimulans til nyskaping i næringslivet og hvordan næringslivet kan bidra til å holde eldre i aktivitet.»

Spørsmålet er om dette bare er tomme ord, og ingenting annet, i møtet med kommersielle aktører som nå legger begrensninger på både fremkommelighet og livsutfoldelse til både eldre og yngre som ønsker seg en bytur.

Også Kommunenes Sentralforbund har vakre ord om fremkommelighet:

"Det handler om at vi skal bo hjemme lengst mulig, kunne oppholde oss i nærmiljøet, ha aktiviteter vi har lyst til å delta på og muligheten til å komme oss dit. Ved å involvere flere sektorer og eldre i enda større utstrekning kan vi få bedre oversikt over både utfordringer og muligheter vi står overfor om vi skal utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn."

Så da står det igjen å håpe på at politikere både på sentralt og lokalt nivå kan stå bak sine ord og ta hånd i hanske, slik at fortauene i våre byer igjen kan være trygge steder å ferdes for alle aldersgrupper, og alle funksjonsnivåer.