Kan elsparkesykler bli forenelig med aldersvennlige byer?

Er begrepet «aldersvennlige byer og samfunn» tomme ord for politikere som prioriterer elsparkesykler foran forgjengernes trygghet? Det er det mange som nå mener.

WHO dannet i 2010 et globalt nettverk av aldersvennlige byer og samfunn. Oslo var den første byen i Norge som fikk medlemskap i nettverket i 2014. Spørsmålet er om Oslo fortjener er slikt medlemsskap. Ulykkene med elsparkesykler bare øker, ingen fotgjengere kan føle seg trygge, og særlig er det eldre og uføre som får unngjelde. I fjor kunne avisene fortelle at eldre over 70 år i Oslo vegrer seg for å gå ut fordi de er redde for å bli påkjørt av elsparkesykler.

Men også mange andre byer plages av dette som mange kaller "ståmopeder". Olav Reikerås i Bergen hadde i går et leserinnlegg i Bergens Tidende med overskriften «Ungdommene på sparkesykkel truet meg med juling» der han spør «Hvem er fortauet til for?» Og han er ikke alene om slike opplevelser.

Sist uke skrev Aftenposten blant annet om 83 år gamle Bibi Vance skulle ut og handle på nærsenteret på Skøyen i Oslo. Hun snublet over en sparkesykkel som lå fraslengt på bakken foran inngangspartiet til senteret. Bibi Vance fikk to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne sår i ansiktet, og er enda ikke på bena igjen etter seks uker på henholdsvis sykehus og sykehjem.

Også Blindeforbundet mener at mange eldre har fått en ny og mer truende hverdag etter at elsparkesyklene gjorde sin entré. I fjor gjorde Blindforbundet en undersøkelse gjennom Sentio Research, der svarte 1 av 5 eldre at de sjelden eller aldri går ut av hjemmet sitt, av frykt for et ublidt møte med elsparkesykler. 1 av 6 oppgav at de allerede hadde opplevd å nesten bli påkjørt.

Facebookgruppen «La oss ta fortauene tilbake!» får daglig en rekke nye medlemmer som mener at dette går over stokk og stein. På denne siden påpekes det i en kommentar at privateide elsparkesykler erstatter bilbruk, mens utleie erstatter gange, sykling og bruk av kollektivtrafikk. Dette er noe blant annet britiske politikere har fått med seg, og de har dermed ikke latt seg overkjøre av utleieselskaper som overflommer byene med disse redskapene, men legger heller til rette for privateide sparkesykler som folk dermed ikke slenger fra seg hvor som helst.

London by har nå et prøveprosjekt med elsparkesykler i noen bydeler. Dette er kravene de har satt for å kjøre med en slik:

* Du må være fylt 18 år

* Du må ha førerkort

* Du må ta et e-læringskurs før første tur

* Det er ikke tillatt å kjøre på fortau, bare veibane og sykkelfelt

* Parkering skjer i egne soner

* Utleierne forplikter seg til å fjerne feilparkerte eller ødelagte ståmopeder innen en viss tid

Kanskje dette er noe Oslos og andre byers politikere burde ta lærdom av?

 

Folk oppfordres til å handle i byenes sentrumsbutikker for å opprettholde levende byer. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at mange kanskje i enda større grad velger å ta kjøreturen til et kjøpesenter, eller handle på nett og få varene levert hjem, når byenes fortauer blir ufremkommelige. Da trenger man ikke å være verken eldre eller ufør for å vegre seg mot en bytur.


Regjeringen Solberg har i strategien  «Flere år – flere muligheter - Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn» lagt stor vekt på fremkommelighet for eldre. Her kan vi lese:

«Framtidens eldre skal kunne bruke mulighetene de har for å delta og bidra. Fysiske hindringer skal, i mindre grad, begrense livsutfoldelsen. Vi må jobbe for å endre holdninger som hindrer deltakelse. Denne strategien er et oppgjør med tanken om at eldrepolitikk bare er omsorgspolitikk. Å skape et aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke sine ressurser. Framtidens eldre vil være sprekere og friskere enn gårsdagens eldre. De både kan og vil delta mer i samfunnet og ha mer makt over eget liv. Et aldersvennlig samfunn er et felles ansvar. Det angår oss alle. Derfor står flere departementer bak strategien – og den favner bredt. Strategien omtaler transport, planlegging av lokalsamfunn, styrking av frivilligheten, åpenhet i arbeidslivet og trygghet i lokalsamfunnet. Den tar for seg hvordan flere eldre kan være en stimulans til nyskaping i næringslivet og hvordan næringslivet kan bidra til å holde eldre i aktivitet.»


Også Kommunenes Sentralforbund har vakre ord om fremkommelighet:

"Det handler om at vi skal bo hjemme lengst mulig, kunne oppholde oss i nærmiljøet, ha aktiviteter vi har lyst til å delta på og muligheten til å komme oss dit. Ved å involvere flere sektorer og eldre i enda større utstrekning kan vi få bedre oversikt over både utfordringer og muligheter vi står overfor om vi skal utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn."

Spørsmålet er om dette bare er tomme ord, og ingenting annet, i møtet med kommersielle aktører som nå legger begrensninger på både fremkommelighet og livsutfoldelse til både eldre og yngre som ønsker seg en bytur.

bigstock-Accident-With-An-Electric-Scoo-329203297.jpg
@