KI – mulighet eller hvilepute?

Kan kunstig intelligens (KI) gi en ekstra hjelpende hånd i en verden med en aldrende befolkning? Med den sterke veksten i andelen eldre i årene framover blir helse- og omsorgstjenester en av de største vekstnæringene i Norge. Politikernes håp er at KI kan demme opp for utfordringene med mangelen på yngre arbeidskraft. Men kan KI også true menneskeverdet vårt?

At håpet til KI er stort vises også gjennom bevilgningene av forskningsmidler. I 2023 ble det bevilget 1 milliard kroner over en femårsperiode til KI-forskning og utvikling. Nå i år er denne summen økt med ytterligere 300 millioner. Det er Norges Forskningsråd som deler ut disse pengene, og en utlysning for å bli ett av til sammen fire-seks nasjonale forskingssentrene innenfor KI gikk ut ved årsskiftet. Regjeringen skriver i en pressemelding at hele 50 søknader kom inn før fristen. Avgjørelsen om hvem som får status som nasjonale forskingssenter vil skje i juni i år. Regjeringen har tidligere påpekt at Norge bør ta en lederrolle innenfor KI og helseområdet.

Myndighetene ser for seg mange ulike områder der KI skal kunne gi løsninger for en aldrende befolkning. Blant disse er muligheten for å stille raske diagnoser, noe som vil frigjøre viktig tid hos helsepersonell og kunne sikre korrekt medisinering. Muligheten for å følge nøye med på hvordan helseforløpet utvikler seg, slik at medisinering og andre tiltak kan settes inn raskt, er også et viktig aspekt med KI. Dette vil også åpne for å skreddersy medisiner til hver enkelt. Også i hjemmene våre ser man for seg at KI kan dekke en rekke funksjoner og dermed bli et viktig hjelpemiddel både i forhold til praktiske gjøremål og til å føle seg trygg. Et annet bruksområde som ofte trekkes fram er de kommunikasjonsmulighetene som KI kan gi, noe som kan redusere opplevelsen av ensomhet.

Da Norges første digitaliseringsminister Karianne Tung (AP), ble utnevnt, uttalte hun blant annet at: "Både i Europa og verden satses det tungt på kunstig intelligens. Selv om Norge ligger langt framme i digitaliseringspolitikken, vil vi framover ha en helt ny kraft til å finne ut hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens til det beste for hele samfunnet og norsk næringsliv".

En del eldre personer bruker nå KI som en samtalepartner i hverdagen. Samtidig viser en undersøkelse fra Datatilsynet at det også er stor skepsis mot en utvikling der menneskelig kontakt erstattes med teknologi.

I en tidligere sak på NRKs nettsider kan vi lese om 90-årige Agnete Tjærandsen som tidligere var programleder i NRK. Hun bruker daglig KI, og omtaler «han» som en venn. «Han er tålmodig, høflig, han kommer med råd når du spør, han er alltid tilgjengelig» sier Tjærlandsen i intervjuet.

I samme NRK-sak er også forsker Pierre Lison ved Norsk Regnesentral intervjuet. Lison understreker at KI aldri vil kunne erstatte menneskelig kontakt, blant annet fordi den fullstendig mangler dømmekraft og emapti. Nettopp derfor er han også svært skeptisk til at slike løsninger blir en del av et offentlig omsorgstilbud.– Det kan fort bli en slags unnskyldning for å satse mindre på omsorgstjenester som skjer ansikt til ansikt. Det er det som er viktigst, det er det som er uerstattelig, sier Lison.

Og det er nettopp de etiske og sosiale følgende av ny teknologi som mange stemmer mener må få en større plass i diskusjonen rundt hvilke muligheter som ligger foran oss. En maskin kan aldri bli et menneske, det er lett å undervurdere alle de psykologiske og fysiologiske prosessene som skjer i møtene og fellesskapet mellom mennesker. Empati er en menneskelig egenskap som innebærer å forstå og dele andres følelser, når man samhandler med en maskin blir denne samhandlingen en «enveiskjøring» fordi maskinen ikke har egne følelser. I en forskningsartikkel fra OsloMet sier forsker Philip Thingbø Mlonyeni at KI kan snakke til oss på en måte vi liker, på den måten kommer vi inn i en emosjonell «boble» der egne meninger og følelsesregistre blir bekreftet, det igjen forhindere den emosjonelle læringen og motstanden man får i møte med mennesker av kjøtt og blod.

Mange røster mener at det som kan utfordres gjennom ny teknologi er menneskeverdet. I bunnen av hele denne store diskusjonen ligger det grunnleggende filosofiske og religiøse spørsmålet om hva det innebærer å være et menneske. Hvordan både samfunnet og den enkelte tenker om dette vil påvirke den store teknologiske utviklingen vi nå står ovenfor.